I noteskrift tegnene ♯ og ♭ (benevnt kryss og b), som brukes til henholdsvis å heve eller senke toner et kromatisk halvtonetrinn. De er enten faste, og plasseres da mellom nøkkelen og taktartstegnet i stykkets begynnelse (med gjentagelse for hver ny notelinje), eller tilfeldige, og gjelder da bare for den takten hvor de opptrer. Skal en tone heves eller senkes to halvtrinn, anvendes henholdsvis x (dobbeltkryss) og ♭♭ (dobbelt-b). Til fortegnene hører også det såkalte oppløsningstegn ♮, også kalt kvadrat, som opphever et foregående kryss eller b.
Versj. 1
Denne versjonen ble publisert av Store norske leksikon (2005-2007) 14. februar 2009.
Artikkelen endret 551 tegn.