Glomma (kart over vassdraget) (bilde)
Norges lengste og vannrikeste elv, Nordens nestlengste elv (etter Trysilelva/Klarälven/Göta älv), 601 km lang. Glomma har sitt kildeområde i fjelltraktene nordøst for Røros i Sør-Trøndelag, og sitt utløp ved Fredrikstad i Østfold. De viktigste sideelver fra vest er, regnet nordfra, Vangrøfta, Tunna (Tonna), Sivilla, Folla, Atna, Imsa, Åsta og Oppstadåa (Odalsvassdraget) i Hedmark og Vorma, Leira og Nitelva (Nitta) i Akershus. Fra øst kan nevnes Håelva i Sør-Trøndelag, Nøra, Rena og Flisa i Hedmark og Rakkestadelva i Østfold.
Elveløpet. Glomma kommer fra småvann vest for Nordre Langsvola (956 moh.) i Tydalsfjellene i Sør-Trøndelag. Fra Mustjønna (856 moh.) renner den gjennom Busjøen (847 moh.) og Storøvlingen (847 moh.) til Riasten (805 moh.) og kalles herfra Storelva. Nedenfor Rien (748 moh.) heter den Glåma eller Øvre Glåma og renner ut i Aursunden (690 moh., 45,4 km2), som ofte nevnes som Glommas kilde. Fra utløpet av Aursunden er den en stor elv som løper bred og for det meste stille sørover inn i Hedmark, sør for Røros. Elven løper så for det meste stille gjennom Østerdalen.
Ved Kongsvinger gjør Glomma en skarp sving mot vest. Den har antakelig tidligere rent sørover gjennom Vingersjøen og over i Vrangselva og videre til Vänern i Sverige. Ved storflom i Glomma kan det ennå gå en del vann denne veien, over det lave eidet mellom Vingersjøen og Vrangselva, senest under storflommene i 1967 og 1995. Gjennomsnittlig fall på strekningen Aursunden–Vormas munning er 145 cm per km, størst i den øvre delen. Sør for Rena ligger fallet gjennomgående under 75 cm per km.
Ved utløpet av Øyeren går Glomma vestover og danner en rekke fosser. Dette skyldes oppdemming av det naturlige avløpet mot sør av en mektig morene ved sørenden av Øyeren. På denne strekningen foregår en betydelig kraftproduksjon (Solbergfoss, Kykkelsrud, Vamma). Et tilsvarende fenomen har man i Sarpsborg, der en morene tvinger elven ut av sitt naturlige løp og østover, der den danner Sarpsfossen. Like nord for Sarpsfossen deler elven seg i to. Hovedløpet er det østre gjennom Sarpsborg; det vestre løpet går gjennom Mingevatnet, Vestvatnet og Visterflo (Ågårdselva) og løper sammen med hovedløpet i Rolvsøysund sørvest for Sarpsborg. Fra Ågårdselva grener et tredje løp ut, Kjølbergelva gjennom Skinnerflo, men dette har minimal vannføring og er stedvis nesten gjengrodd. Dette løpet munner ut i Vesterelva i Fredrikstad. Utløpet ved Fredrikstad er delt i et vestre og et østre løp (Vesterelva og Østerelva), et på hver side av Kråkerøy. Fra Vormas munning til utløpet ved Fredrikstad er det gjennomsnittlige fallet 90 cm per km; to tredjedeler av det totale fallet på denne strekningen er imidlertid konsentrert til fossene sør for utløpet av Øyeren.
Flom. Glomma har ofte vært hjemsøkt av flom som har gjort stor skade. Størst var flommen i 1789, kjent som Storofsen. Vannføringen var da 4700 m3/s mot gjennomsnittlig 673 m3/s ved Øyerens utløp. Storflom har det senere vært bl.a. 1860 og 1967, mens flommen på forsommeren 1995 var den største i øvre Glomma siden Storofsen og derfor har fått tilnavnet «Vesleofsen». Kombinasjonen av smeltevann og regn gav da vannføringer på over 3000 m3/s ved Elverum og ca. 4000 m3/s nedenfor samløpet av Glomma og Vorma. De mest utsatte områdene for skadevoldende flom er de lave områdene ved nordenden av Øyeren og i Solør. Dette skyldes foruten topografien i disse områdene også det forhold at Glomma ikke har sjøer mellom Aursunden og Øyeren som kan dempe flommen i elven. Risikoen for flom i Øyeren er vesentlig redusert gjennom tiltak i Øyerens utløp etter flommen i 1967, bl.a. sprengning av en omløpstunnel ved utløpet, forbi Mørkfoss/Solbergfoss.
Næringsvirksomhet. Det har flere ganger vært på tale å kanalisere Glomma. I 1805 ble det nedsatt en kommisjon som skulle undersøke dette, og senere har saken vært tatt opp flere ganger uten konkrete resultater. Flere partier av elven er farbare for båter. Mellom Sarpsborg og Fredrikstad foregår atskillig skipstrafikk; Sarpsborg er således blant landets viktigste eksporthavner (Sannesund).
Glomma var tidligere både Norges og Nordens viktigste fløtningselv, og store arbeider ble gjort for å lette fløtningen, bl.a. ved en 3 km lang tunnel mellom Vestvatnet og Visterflo vest for Sarpsborg for å unngå Sarpsfossen. Fløtningen startet ved Follas munning i Glomma i Nord-Østerdal. Det var store lenser i Fetsund ved utløpet i Øyeren og ved Glennetangen/Furuholmen like nord for Sarpsborg. Fløtningen gikk tilbake etter den annen verdenskrig, men stabiliserte seg på ca. 0,3 mill. m3 fra begynnelsen av 1970-årene. Fløtningen opphørte 1985.
Ved utløpet av Glomma ligger et av landets viktigste industriområder, Nedre Glomma med byene Sarpsborg og Fredrikstad. Utviklingen var i høy grad basert på elven som energikilde, transportvei for industriens viktigste råstoff, tømmer, og som transportvei for de ferdige produktene. Treforedlingsindustrien ligger stort sett i og omkring Sarpsborg. I Fredrikstad-området var Glomma avgjørende for sagbruksvirksomheten og trevareindustrien her. Den sterke industrialiseringen har redusert fiskebestanden i Glommas nedre del. Ovenfor Sarpsborg er det imidlertid relativt bra med fisk, det er laksetrapper forbi Sarpsborg i elvens vestre løp. Øyeren er den innsjø i Norge som har flest fiskeslag.
Navnet Glomma (Glåma) har usikker betydning, kan henge sammen med verbet glåma, 'skinne svakt og blekt', men kan også være avledning av norrønt glaumr, 'gny, ståk'.
Glommavassdraget
Norges største vassdrag består av en østlig del, Glomma med sideelver, og en vestlig del, Gudbrandsdalslågen med Mjøsa og sideelver. Den vestlige delen, ofte kalt Lågenvassdraget, knyttes til den østlige gjennom Vorma, som har utløp fra Mjøsa og løper sammen med Glomma ved Nestangen. Glommavassdraget har utløp i Fredrikstad i Østfold.
Nedbørfeltet. Vassdraget har et samlet nedbørfelt som utgjør ca. 13 % av Norges areal. Nedbørfeltet har en utstrekning på 41 917 km2, hvorav noe over 1 % er i Sverige; knapt 42 % hører til vassdragets vestre del. Nedbørfeltet strekker seg fra Tydalsfjellene i nord til Fredrikstad i sør, fra Djupvatn i Møre og Romsdal i vest til inn på svensk område i øst. Det nordvestligste punkt i nedbørfeltet ligger bare 6 km øst for botnen av Geirangerfjorden. Vassdragets største lengde er 600 km, midlere vannføring ved utløpet er 720 m3/s.
Kraftproduksjon. De i alt 54 kraftstasjonene i Glomma og Gudbrandsdalslågen med sideelver har en beregnet midlere årsproduksjon på 10 301 GWh (2004), 8,7 % av landets samlede kraftproduksjon. Ca. 39 % av produksjonen skjer i Østfold, 33 % i Oppland, 19 % i Hedmark og 9 % i Akershus (se også tabell).
De største kraftstasjonene i glommavassdraget
| Elv | Maskininstallasjon i MW | Midlere årsproduksjon i GWh (2004) | |
| Nedre Vinstra | Vinstra | 308 | 1 206 |
| Kykkelsrud I og II* | Glomma | 212 | 1 168 |
| Vamma | Glomma | 212 | 1 087 |
| Solbergfoss I og II* | Glomma | 208 | 903 |
| Sarpsfossen (Sarp, Hafslund, Borregaard) | Glomma | 150 | 844 |
| Rendalen | Rena | 94 | 764 |
| Øvre Vinstra | Vinstra | 140 | 601 |
| Hunderfossen | Gudbrandsdalslågen | 112 | 580 |
| Rånåsfoss | Glomma | 100 | 502 |
| Harpefossen | Gudbrandsdalslågen | 82 | 388 |
| Osa | Søre Osa | 90 | 292 |
| Andre (i alt 39 kraftverk) | 450 | 1 966 | |
| Totalt | 2 158 | 10 301 |
*Gir samlet produksjon for flere verk i de respektive fossene