Leif Juster var en norsk skuespiller og teatersjef som særlig var kjent som revyvisesanger og karakterkomiker.
Juster debuterte som elev av Ingolf Schanche på Det Nye Teater i 1931, men hadde alt i 1930 leilighetsvis opptrådt på Chat Noir, og revykunsten ble hans populære spesialitet. Han var knyttet til Chat Noir og Scala før han 1942 åpnet sitt eget teater, Edderkoppen, som han ledet til det måtte avvikle i 1967. Her utviklet han sin meget personlige kabaretform, som komiker og revyvisesanger, der han forente umiskjennelig humør og seierssikker gjøglerglede med skarp ironisk fantasi.
Leif Juster ble i 1967 ansatt ved Oslo Nye Teater, hvor han frem til pensjonsalderen var den ledende karakterkomikeren både i elleville farser og i mer stillfarende komedier. Han gjestet senere teateret blant annet i Nikolaj Gogols Revisoren og som vaktmesteren i farsen Panikk i kulissene.
Siden filmdebuten i Op med hodet! (1933) markerte han seg som filmkomiker i en rekke filmer, blant annet i farser som Den forsvunne pølsemaker (1942), Fjols til fjells (1957), Bustenskjold (1958) og Freske fraspark (1963), i karakterkomiske roller i Bussen (1961) og Musikanter (1967), begge skrevet spesielt for ham av Arne Skouen, samt i Skraphandlerne (1975).
Leif Juster fikk Amandas ærespris i 1991. En skulptur av ham, utført av Nina Sundbye, ble oppstilt foran Chat Noir 1996.