Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                

Logg inn eller registrer deg☞

Versj. 26
Denne versjonen ble publisert av Mari Paus 24. september 2018. Artikkelen endret 0 tegn fra forrige versjon.

Byer har i Norge tradisjonelt vært definert som kommuner med formell bystatus (administrative byer). I forbindelse med de store endringene i den kommunale inndelingen på 1960-tallet ble slik status gitt uavhengig av kommunens utstrekning eller omfanget av den bymessige bebyggelsen, og må i mange tilfelle sies å være gitt nokså tilfeldig. Folketallet i bykommunene avspeiler etter dette ikke omfanget av urbaniseringen, og ikke minst er det umulig via et slikt bybegrep å fange opp den betydelige urbaniseringen som foregår utenfor de administrative byene. I norsk offentlig statistikk har en derfor siden 1970 gitt tall for befolkningen i såkalte tettsteder . Dette er bymessig bebygde områder avgrenset etter bebyggelsesmessige kriterier uavhengig av administrative grenser og formell status. Etter siste krig har det vært en klar tendens til at sektorlovgivningen på de fleste områder ikke lenger har særskilte bestemmelser for henholdsvis bykommuner og herredskommuner, og den nåværende kommuneloven, som ble vedtatt 1992, har ingen bestemmelser som er ulike for by- og herredskommunene. Kommuneloven bruker derfor ikke begrepene «by/bykommune» eller « herred / herredskommune », bare « kommune ». Etter vedtaket av ny kommunelov i 1992 ble det foretatt en gjennomgang av det som fortsatt måtte finnes av ulike bestemmelser for henholdsvis by- og herredskommuner i særlovgivningen. Denne viste at forskjellene bare gjaldt helt uvesentlige og i dagens samfunn uaktuelle bestemmelser som Stortinget i 1995 opphevet i sin helhet. Med dette vedtaket har ikke Norge lenger «byer» i forvaltningsmessig forstand; både de tidligere bykommunene og herredskommunene er nå alle «kommuner» som er underlagt samme lovgivning. Kommuneloven hjemler imidlertid adgang til at «kommuner med over 5000 innbyggere kan ta i bruk benevnelsen «by» dersom kommunen har ett eller flere tettsteder med handels- og servicefunksjoner og konsentrert, bymessig bebyggelse». Det er med dette opp til kommunene selv å vedta bystatus for dette/disse tettstedene i kommunen. Et slikt vedtak med senere godkjenning av Kommunal- og moderniseringsdepartementet får ingen rettslige eller forvaltningsmessige konsekvenser, men har bare betydning for markedsføringen og profileringen av byen/byene, for eksempel med sikte på næringsutvikling og turisme.

Etter dette har Norge ved årsskiftet 2016/17 i alt 103 byer; 46 av disse var administrative byer (bykommuner) frem til 1995, mens 57 har vedtatt bystatus senere. Disse 57 nye byene gjelder antall bymessig bebygde steder det senere er gjort vedtak om å gi bystatus. Ettersom et slikt vedtak i noen tilfeller gjelder flere steder i samme kommune, ligger tallet på nye byer noe høyere enn antall kommuner som har gjort vedtak om å gi ett eller flere av sine bymessig bebygde steder bystatus. Det er verdt å merke seg at kommunene i sine vedtak om å gi et sted bystatus, ikke gjort noen geografisk avgrening av denne «byen».

Byene i Norge per 2016/17

I tabellen under er både de de tidligere byene og de nye byene opprettet etter 1995 ved kommunalt egetvedtak (markert med asterisk/*) listet opp fylkesvis.

  • Alta*
  • Hammerfest
  • Honningsvåg*
  • Kirkenes*
  • Vadsø
  • Vardø
  • Finnsnes*
  • Harstad
  • Tromsø
  • Bodø
  • Brønnøysund*
  • Fauske*
  • Leknes*
  • Mo i Rana*
  • Mosjøen*
  • Narvik
  • Sandnessjøen*
  • Sortland*
  • Stokmarknes*
  • Svolvær*
  • Levanger*
  • Namsos
  • Kolvereid*
  • Steinkjer
  • Stjørdal*
  • Verdalsøra*
  • Trondheim
  • Brekstad*
  • Orkanger*
  • Fosnavåg*
  • Kristiansund
  • Molde
  • Ulsteinvik*
  • Ålesund
  • Åndalsnes*
  • Flora
  • Førde*
  • Måløy*
  • Bergen
  • Stord*
  • Odda*
  • Bryne*
  • Eigersund
  • Haugesund
  • Jørpeland*
  • Kopervik*
  • Sandnes
  • Sauda*
  • Skudeneshavn*
  • Stavanger
  • Åkrehamn*
  • Flekkefjord
  • Kristiansand
  • Farsund
  • Lyngdal*
  • Mandal
  • Arendal
  • Grimstad
  • Lillesand*
  • Risør
  • Tvedestrand*
  • Brevik*
  • Kragerø*
  • Langesund*
  • Notodden
  • Porsgrunn
  • Rjukan*
  • Skien
  • Stathelle*
  • Holmestrand
  • Horten
  • Larvik
  • Sandefjord
  • Stavern*
  • Svelvik*
  • Åsgårdstrand*
  • Tønsberg
  • Drammen
  • Hokksund*
  • Hønefoss/Ringerike (Hønefoss hadde bystatus fram til 1964, da Ringerike ble resultatet av kommunesammenslåing)
  • Kongsberg
  • Fagernes*
  • Gjøvik
  • Lillehammer
  • Otta*
  • Vinstra*
  • Elverum*
  • Hamar
  • Kongsvinger
  • Brumunddal*
  • Moelv*
  • Drøbak*
  • Lillestrøm*
  • Sandvika (Bærum kommune, bystatus 2003)*
  • Ski (siden 2004)*
  • Jessheim
  • Askim*
  • Fredrikstad
  • Halden
  • Moss
  • Mysen*
  • Sarpsborg

Tettsteder

På bakgrunn av det som er anført over, er både det tradisjonelle bybegrepet (basert på bykommuner) og de nye byene (basert på kommunale egetvedtak) uegnet til å gi et tilfredsstillende bilde av urbaniseringen i Norge. Til det er avgrensningen av de tidligere bykommunene, herunder tildelingen av formell bystatus, og den svært varierende praksisen i kommunene med hensyn til å opprette nye byer, altfor tilfeldig som grunnlag. Til overmål gis det ikke offentlig statistikk for folketallet i byene opprettet etter 1995 ettersom de ikke er klart avgrenset.

Vi har etter dette bare ett bybegrep som er klart definert, og som det gis løpende statistikk for: tettstedene. Disse omfatter bymessig bebygde områder over en viss størrelse (minimum 200 innbyggere), og det er ingen øvre grense for størrelsen på et tettsted. Tettstedsstatistikken omfatter således både landets største by, Oslo med 988 873 innbyggere og et lite fiskevær som Husøy på Senja med 285 innbyggere (2017-tall). Tettstedene er dynamisk avgrenset, det vil si at grensene justeres etterhvert som det bymessig bebygde området endrer seg.

På denne bakgrunn kan ikke folketall for byene definert som de tradisjonelle bykommunene og byene opprettet gjennom kommunale egetvedtak (tall for disse finnes vanligvis ikke) brukes i beskrivelsen av utviklingen i urbaniseringen. Slike tall er derfor lite tjenlige i rangeringen av tettstedene (byene), særlig de største.

Nedenstående tabell viser alle tettstedene (byene) i landet med mer enn 10 000 innbyggere 2017 etter størrelse.

Tettsted Innbyggertall 2017
Oslo 988 873
Bergen 254 235
Stavanger/Sandnes 220 943
Trondheim 180 557
Drammen 116 446
Fredrikstad/Sarpsborg 111 267
Porsgrunn/Skien 92 753
Kristiansand 61 536
Ålesund 52 163
Tønsberg 51 571
Moss 46 618
Haugesund 44 830
Sandefjord 43 595
Arendal 43 084
Bodø 40 705
Tromsø 38 980
Hamar 27 324
Halden 25 300
Larvik 24 208
Askøy 23 194
Kongsberg 21 890
Molde 20 863
Harstad 20 953
Horten 20 371
Lillehammer 20 400
Gjøvik 20 112
Ski 19 357
Mo i Rana 18 685
Kristiansund 18 412
Jessheim 17 687
Korsvik 17 464
Tromsdalen 16 787
Hønefoss 15 662
Alta 15 094
Elverum 14 877
Narvik 14 261
Askim 14 259
Leirvik 14 171
Osøyro 13 601
Drøbak 13 409
Råholt 13 156
Vennesla 12 920
Grimstad 12 899
Nesoddtangen 12 803
Steinkjer 12 744
Stjørdalshalsen 12 737
Kongsvinger 12 014
Bryne 11 934
Egersund 11 519
Kopervik 11 434
Lommedalen 11 327
Ålgård/Figgjo 11 308
Knarvik/Straume 10 988
Mandal 10 851
Ås 10 110
Brumunddal 10 008
Levanger 10 006

Nedenstående tabell viser de norske tettstedene 2001, 2011 og 2016 med over 10 000 innbyggere i 2016. Tabellen viser også hvilke kommuner som helt eller delvis inngår i de enkelte tettstedene i 2016

Nr Tettsted Kommuner 2001 2011 2016
1 Oslo Oslo, Bærum, Asker, Oppegård, Ski, Lørenskog, Rælingen, Skedsmo, Sørum, Nittedal, Røyken 775 497 906 681 975 744
2 Bergen Bergen 206 664 235 046 252 772
3 Stavanger/Sandnes Stavanger, Sandnes, Randaberg, Sola 162 911 197 852 213 313
4 Trondheim Trondheim 141 447 164 953 177 617
5 Drammen Drammen, Lier, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Røyken 87 473 100 303 115 137
6 Fredrikstad/Sarpsborg Fredrikstad, Sarpsborg 93 957 104 382 109 907
7 Porsgrunn/Skien Porsgrunn, Skien 83 849 88 335 92 001
8 Kristiansand Kristiansand 61 785 69 380 61 037
9 Ålesund Ålesund, Sula 36 399 47 772 51 474
10 Tønsberg Tønsberg 43 591 48 350 51 061
11 Moss Moss, Rygge, Vestby 33 635 42 781 46 158
12 Haugesund Haugesund, Karmøy 39 326 43 913 44 536
13 Sandefjord Sandefjord 37 728 41 811 43 222
14 Arendal Arendal, Grimstad 30 397 33 303 42 788
15 Bodø Bodø 32 518 37 834 40 209
16 Tromsø Tromsø 50 131 56 466 34 283
17 Hamar Hamar, Stange, Ringsaker 27 788 30 565 26 828
18 Halden Halden 21 571 23 711 25 113
19 Larvik Larvik 22 306 24 252 23 927
20 Askøy Askøy 14 971 18 899 22 777
21 Kongsberg Kongsberg 16 899 19 515 21 269
22 Molde Molde 18 243 19 808 20 892
23 Harstad Harstad 18 507 19 808 20 793
24 Horten Horten 16 971 18 556 20 301
25 Lillehammer Lillehammer 18 910 20 673 20 016
26 Gjøvik Gjøvik 17 001 19 092 19 982
27 Ski Ski , Ås 12 012 13 619 18 960
28 Mo i Rana Rana 17 855 18 141 18 555
29 Kristiansund Kristiansund 16 892 17 352 18 355
30 Jessheim Jessheim 10 124 16 769 17 221
31 Korsvik Kristiansand - - 17 203
32 Tromsdalen Tromsø - - 16 483
33 Hønefoss Hønefoss 13 845 14 683 15 438
34 Elverum Elverum 11 924 13 777 14 794
35 Alta Alta 11 649 14 308 14 737
36 Narvik Narvik 14 117 13 973 14 279
37 Askim Askim 11 997 13 258 14 137
38 Leirvik Stord 10 910 11 615 14 085
39 Drøbak Frogn 11 050 12 720 13 431
40 Osøyro Os 6 897 9 396 13 282
41 Vennesla Vennesla, Kristiansand 10 785 11 806 12 816
42 Råholt Eidsvoll, Ullensaker 7 766 10 795 12 682
43 Nesoddtangen Nesodden 10 329 11 795 12 599
44 Grimstad Grimstad 9 010 11 291 12 522
45 Steinkjer Steinkjer 10 570 11 750 12 466
46 Arna Bergen 6 067 6 467 12 208
47 Kongsvinger Kongsvinger 11 042 11 509 11 972
48 Stjørdalshalsen Stjørdal 9 009 11 185 11 934
49 Bryne Time, Klepp 7 025 10 275 11 832
50 Egersund Eigersund 9 312 10 749 11 477
51 Lommedalen Bærum - - 11 383
52 Kopervik Karmøy 6 460 6 832 11 335
53 Ålgård/Figgjo Gjesdal, Sandnes 8 210 9 675 11 231
54 Knarrevik/Straume Fjell 8 408 9 605 10 818
55 Mandal Mandal 9 694 10 810 10 790
56 Førde Førde 8 297 9 512 10 255

Les mer i Store norske leksikon

Kilder:

  • NOU 1992: 15. Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring
  • Kommunal rapport