Harald 4 Gille, trolig sønn av Magnus Berrføtt og en irsk eller suderøyisk kvinne. Harald kom til Norge i Sigurd Jorsalfares senere år og beviste ifølge sagaene sin herkomst ved jernbyrd. Han måtte love ikke å kreve del i riket så lenge Sigurd og hans sønn Magnus levde, men Harald lot seg likevel hylle som konge kort etter Sigurds død. Etter fire års samkongedømme brøt det ut krig mellom kongene. Harald ble slått og måtte flykte til Danmark. Med hjelp herfra vendte han tilbake, fanget, lemlestet og blindet kong Magnus. Året etter ble han selv overfalt og drept hos sin frille Tora Guttormsdatter – av en annen tronkrever, Sigurd Slembe, som påstod at han var Haralds halvbror. Haralds sønner, den ektefødte Inge Krokrygg og frillesønnene Sigurd Munn og Øystein, tok alle kongsnavnet etter ham.
Versj. 1
Denne versjonen ble publisert av Store norske leksikon (2005-2007) 14. februar 2009.
Artikkelen endret 850 tegn.