Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                

Dette er en sammenligning mellom to versjoner av artikkelen genspleising.

Versjonen det gjelder Versjonen det sammenlignes med
Versjonsnr og -type 5 4
Opprettet 01.12.2018 kl. 10:36 30.11.2018 kl. 11:32
Beskrivelse

Endring i artikkeltekst fra versjon 4 til versjon 5

435 nye tegn. 38 sletta tegn. 0 flytta tegn.
Genspleising, betyr at man skjøter sammen arveanlegg (gener) fra to forskjellige organismer. Genspleising er en viktig metode som brukes i produksjonen av mange ulike produkter, for eksempel insulin, vaksiner og fargestoffer, og den brukes i forskning. Genspleising er det samme som rekombinant DNA-teknikk.

Genspleising er klipp og lim av DNA

I genspleising klipper man ut en del av en DNA-tråden med spesielle enzymer kalt restriksjonsenzymer. For eksempel kan man klippe ut genet for insulin og deretter lime det inn i DNA-et til en bakterie. Bakterien kan så dyrkes opp i store mengder slik at man får masse insulin.

Når man skal få genet inn i bakterien bruker man såkalte plasmider som er ringformete DNA-tråder. Genet for insulin skjøtes sammen med plasmidet med spesielle enzymer som limer DNA-trådene sammen. Det er dette som er selve genspleisingen. Plasmidet tas opp av bakterien som så formerer seg.

Genspleising i forskning

Genspleising brukes veldig mye i forskning, både i grunnforskning når man skal studere gener og i anvendt forskning.

Grunnforskning

I bananflue har man for eksempelblant annet brukt genspleising til å studere hvilke funksjoner ulike gener har. Forskere har spleiset biter av DNA inn i bananfluegener slik at den normale funksjonen til genet blir forstyrret. Ved å studere det som ikke fungerer som det skal i flua kan man få en ide om hva dette genet egentlig gjør.

Et annet eksempel er  forskning av kjønnsbestemmelse (hvilke individer blir hunner og hvilke blir hanner - se kjønn) i mus. Ved å spleise det genet man trodde var viktig for utvikling av hanner inn i kromosomene til hunner, fikk man omgjort hunnene til hanner. Man brukte genspleising for å bekrefte at genet var avgjørende for utvikling av hanner.

Anvendt forskning

Et eksempel på anvendt forskning hvor man har brukt genspleising er i studiet av edderkoppsilke. Forskere har spleiset genet for edderkoppsilke inn i sommerfugllarver som normalt produserer vanlig silke (Silkespinnere). Håpet er å kunne produsere edderkoppsilke i stor skala fordi det er ekstremt sterkt samtidig som det er elastisk. Et produkt man ønsker å bruke det i er skuddsikre vester.

Les mer i Store norske leksikon

Genteknologi

Bioteknologigenteknologi

bioteknologi

modellorganismer

Endring i språk fra versjon 4 til versjon 5

Ingen endringer i språk

Endring i faktaboks fra versjon 4 til versjon 5

Ingen endringer i faktaboks