Abhidharma

Abhidharma, 'den høyere læren' eller 'den videre læren', er den siste av de tre avdelinger i buddhismens samling av hellige skrifter, Tripitaka. Mens de to første av disse avdelingene inneholder klosterdisiplinen (vinaya) og Buddhas prekener og dialoger (sutra) inneholder abhidharma-tekstene en senere og mer systematisk dekonstruksjon og analyse av hele virkeligheten som bestående av både materielle og mentale eller psykologiske bestanddeler. Disse bestanddelene kalles dharmaer.

Vi har i dag bevart kanoniske abhidharma-samlinger tilhørende to av de indiske buddhistiske skolene. Theravada-skolens abhidharma-tekster er bevart på det indiske språket pali og er for det meste tilgjengelige i engelsk oversettelse. Sarvastivada-skolens abhidharma-tekster, opprinnelig skrevet på sanskrit, er bare bevart i kinesisk oversettelse.

I tillegg til de kanoniske tekstene er det bevart en rikholdig kommentarlitteratur viet til å forklare og videreføre abhidharma-analysen. I theravada-tradisjonen har spesielt Buddhaghosas Visuddhimagga ('Renhetens vei') og den senere Abhidhammatthasangaha ('Sammendrag av abhidharmaens mening') vært viktige tekster. Innen sarvastivada-skolen ble Vasubandhus Abhidharmakosha ('Abhidharmaens skattekammer') en sentral tekst som har hatt stor betydning i både de tibetanske og kinesiske tradisjonene.

Selv om det er mange likheter mellom theravada-skolens og sarvastivada-skolens abhidharma-samlinger og -analyser er det også betydelige forskjeller mellom deres analyser av virkeligheten. Det er i abhidharma-teksene og -analysene at vi i størst grad ser eksplisitt uenighet og diskusjon mellom de buddhistiske skolene. Sarvastivada-skolen («de hvis lære [sier at] alle [dharmaene i fortiden, nåtiden og framtiden] eksisterer»), får til og med sitt navn etter en av sine sentrale abhidharma-doktriner. Abhidharma-analysene dannet også et viktig grunnlag for senere buddhistiske filosofiske skoler som madhyamika og yogacara.