Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                

Faktaboks

Også kjent som
Agers mechaniske Værksted; Akers mek.; Akers mek. Verksted; Akers verft (1960–1982)
Forretningsadresse

Dokkveien 1, Oslo

Stiftet
1841
Nedlagt
1982
Akers mek. Verksted 1937
Flyfoto av Akers mek. Verksted sommeren 1937.
Av /Norsk teknisk museum/Digitalt Museum.
Akers mek. Verksted, 1947/48
Akers mek. Verksted, etter påbygging av maskinverkstedet 1947/48.
Av /Norsk teknisk museum/Digitalt Museum.

Akers mekaniske Verksted var en industribedrift i Oslo. Bedriften ble etablert ved Akerselva i Oslo i 1841, og flyttet i 1854 til Holmen i Pipervika, der Aker Brygge ligger i dag. Verkstedet var lenge en av Oslos ledende industribedrifter og stor aktør innen skipsbygging og etter hvert offshoreindustri i Norge.

I 1950-årene overtok Akers mekaniske Verksted flere andre bedrifter, som i 1960 ble samlet under betegnelsen Akergruppen. Akers mekaniske Verksted (Aker AS fra 1987) ble da navnet til det kontrollerende holdingselskapet, mens skipsverftet fikk navnet Akers Verft.

Verftet ble nedlagt i 1982, mens holdingselskapet lever videre i dagens Akers ASA.

Pipervika, ca 1955–1960
Sjøfartsbyen Oslo hadde verftene sentralt plassert. Akers Mek. Verksted lå rett ved Rådhusplassen.
Pipervika, ca 1955–1960
Av /Norsk teknisk museum, via industrimuseum.no.

Historikk

Transportabelt sveiseaggregat

Transportabelt sveiseaggregat fra Akers mek. Verksted.

Transportabelt sveiseaggregat
Norsk Teknisk Museum.
Ager Mechaniske Værksted
Notis i Norsk Handelstiende 1. november 1842 om at «Agers Mechaniske Værksted» er opprettet.
Av .
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Akers mek. verksted (etablert under navnet Agers mechaniske Værksted) ble grunnlagt i 1841 og startet virksomheten ved Øvre Foss på østsiden av Akerselva i 1842, den gang i Aker herred som selskapet fikk navnet sitt fra. Produksjonen de første årene omfattet mindre maskiner, sprøyter, pumper og lignende. Verkstedet var en del av hovedstadens gründermiljø på 1840- og 1850-tallet, der personer med ulik bakgrunn etablerte en rekke nye fabrikker og foretak.

Orlogskaptein Peter S. Steensrup regnes som hovedpersonen bak etableringen verkstedet, og hadde en sentral rolle i utviklingen av bedriften de første årene. Steensrup hadde erfaring som skipsfører på Norges første dampskip, Constitutionen. Han hadde også vært med på å bygge opp Marinens hovedverft i Horten, som hadde tatt i bruk Norges første stasjonære dampmaskin i 1840. Han ble verkstedets første bestyrer og ledet utvidelsen av virksomheten frem til sin død i 1863. Steensrup var også med på å grunnlegge Polyteknisk Forening i 1852.

Flytting til Pipervika

I de første tiårene utviklet Akers mek. verksted seg gradvis etter en beskjeden start. I 1854 kjøpte bedriften Holmen i Pipervika. Flyttingen markerte starten på en storsatsing, noe som etter hvert førte til at verkstedet ble et moderne skipsverft for bygging og reparasjon av skip av stål med dampmaskin. Byggenummer 1 var D/S Færdesmanden i 1855, beregnet for fart på Mjøsa. Innen 1870 hadde Akers mek. verksted, sammen med Nylands mekaniske verksted, bygget 50 dampskip, som utgjorde halvparten av alle registrerte norske dampskip på den tiden.

I 1912 begynte produksjonen av dieselmotorer på lisens fra Burmeister & Wain.

I 1917 overtok skipsreder Thomas Fredrik Olsen (Fred. Olsen 1857–1933) aksjemajoriteten i Akers mek. Verksted, og ble en sterk kraft i utviklingen av selskapet. Rundt 1930 hadde verkstedet bygget rundt 450 dampskip siden etableringen. Arbeidsstyrken varierte med oppdragsmengden og utgjorde i 1929 nesten 1500 ansatte.

Fred. Olsen-familien kontrollerte Aker fram til 1985.

Modernisering av produksjonen

Akers mekaniske verksted
Aker mekaniske verksted i Oslo ble grunnlagt i 1841 og hadde skipsbygging som hovedaktivitet. Bedriften sysselsatte snart mange arbeidere. Foto fra 1898.
Av /Norsk teknisk museum.
Lisens: CC BY SA 3.0

Etter 1950 gjennomgikk gikk norske verft en omfattende modernisering. Særlig Oslo var sentral i moderniseringen med en overgang til satsing på nybygg av skip som hovedbeskjeftigelse for verftene, fremfor en tradisjonell spredning av aktiviteten i verftsindustrien, som gjorde seg gjeldende selv i de største verftene. Tidligere var arbeid preget av britiske produksjonsidealer med håndverksmessig «skreddersøm», der fagarbeidere var sentrale i produksjonsprosessen, mens ingeniører primært arbeidet med konstruksjon.

Den nye retningen i verftsindustrien var inspirert av Henry Fords masseproduksjon av biler og Frederick Taylors prinsipper for rasjonalisering. Dette innebar blant annet større krav til planlegging, organisering og kontroll. Verftene prioriterte modulbasert bygging av skip i seksjoner, noe som erstattet tradisjonell klinking. Skip kunne dermed masseproduseres i større skala.

Endringen førte til en betydelig økning i ingeniørenes innflytelse på verftene. Nye avdelinger for planlegging, kalkulasjon og arbeidsstudier ble opprettet. Mellom 1948 og 1968 doblet antallet funksjonærer seg, mens antallet arbeidere forble uendret. Dette markerte en overgang til en mer moderne og effektivisert skipsproduksjon.

Akers mek., maleri fra 1914
Akers mek. malt av Jens Wang i 1914.
Akers mek., maleri fra 1914
Av /Norsk teknisk museum.

Akergruppen

Flyfoto av Akers mekaniske Verksted med Oljeboringsplattform fra Shell. Fotografert omkring 1970
/Norsk Teknisk Museum.

I 1950-årene overtok Akers mek. Verksted flere andre bedrifter, som i 1960 ble samlet under betegnelsen Akergruppen. Akers mek. Verksted ble da navnet til det kontrollerende holdingselskapet, mens skipsverftet fikk navnet Akers Verft. Etter hvert ble Akergruppen et av landets største industriselskap, som i tillegg til Akers verft blant annet omfattet Stord Verft, Nylands Verksted ved Bjørvika i Oslo, Tangen Verft i Kragerø, Bergens Mekaniske Verksteder (BMV) og Trondhjems mekaniske Værksted (TMV).

I 1960- og 1970-årene var Akergruppen en av verdens største byggere av store oljetankere på Akers og Stord Verft, blant annet til reder Hilmar Reksten i Bergen. Osloverftene ved Pipervika og Bjørvika ble i 1967 lagt under felles ledelse og kalt Nyland Vest og Nyland Øst. Etter nedleggelsen av Nyland Øst, fikk Nyland Vest i 1971 navnet Nylands Verksted.

Akergruppen ble omstilt for leveranser til oljeaktivitet med prosjektering og bygging av bore- og produksjonsplattformer og andre konstruksjoner til olje- og gassindustrien. Den første norske boreriggen, Ocean Viking, ble levert fra Akers Verft i 1967, og Akergruppen bygget etter hvert mange egenkonstruerte såkalte H3–plattformer og senere betongplattformer, såkalte Condeep-plattformer, ved Aker Stord og Aker Verdal som ble startet i 1971.

Akers Verft
Akers Verft med Vestbanen i forgrunnen, ca. 1980.
Av /Oslo Museum.
Lisens: CC BY SA 4.0

Avvikling av verftet og etablering av Aker Brygge

Aker Brygge

En av de bevarte fasadene av Akers mek. Verksted på sjøsiden av Aker Brygge, maskinhallen fra 1948.

Aker Brygge
Av /Norsk Teknisk Museum.

Akers mek. Verksted måtte tilpasse seg stadig nye markeder frem til 1960- og 1970-årene, da bygging av supertankere og oljeplattformer dominerte i verftsindustrien. Den plasskrevende produksjonen av store skip og oljeinstallasjoner tvang imidlertid Aker til å etablere produksjonsenheter utenfor Oslo, noe som til slutt gjorde verkstedet overflødig.

I 1982 ble Akers mek. Verksted lagt ned, og arbeidet med å utvikle området til Aker Brygge startet. Produksjonslokalene på Nyland Vest ble revet og erstattet med kontor- og forretningsbygg ved sjøen, mens de indre områdene ble utbygd med boliger. Aker Brygge ble offisielt innviet i 1986, med blant annet forretningslokaler, restauranter, butikker og boliger.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Lødrup, Hans P.: A/S Akers mek. verksted 1841-1951, 1951
  • Solstad, Dag: Medaljens forside : en roman om Aker, 1999

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg