Akers mekaniske Verksted

I de første tiårene utviklet Akers mek. verksted seg gradvis etter en beskjeden start. I 1854 kjøpte bedriften Holmen i Pipervika. Flyttingen markerte starten på en storsatsing, noe som etter hvert førte til at verkstedet ble et moderne skipsverft for bygging og reparasjon av skip av stål med dampmaskin. Byggenummer 1 var D/S Færdesmanden i 1855, beregnet for fart på Mjøsa. Innen 1870 hadde Akers mek. verksted, sammen med Nylands mekaniske verksted, bygget 50 dampskip, som utgjorde halvparten av alle registrerte norske dampskip på den tiden.

I 1912 begynte produksjonen av dieselmotorer på lisens fra Burmeister & Wain.

I 1917 overtok skipsreder Thomas Fredrik Olsen (Fred. Olsen 1857–1933) aksjemajoriteten i Akers mek. Verksted, og ble en sterk kraft i utviklingen av selskapet. Rundt 1930 hadde verkstedet bygget rundt 450 dampskip siden etableringen. Arbeidsstyrken varierte med oppdragsmengden og utgjorde i 1929 nesten 1500 ansatte.

Fred. Olsen-familien kontrollerte Aker fram til 1985.

Etter 1950 gjennomgikk gikk norske verft en omfattende modernisering. Særlig Oslo var sentral i moderniseringen med en overgang til satsing på nybygg av skip som hovedbeskjeftigelse for verftene, fremfor en tradisjonell spredning av aktiviteten i verftsindustrien, som gjorde seg gjeldende selv i de største verftene. Tidligere var arbeid preget av britiske produksjonsidealer med håndverksmessig «skreddersøm», der fagarbeidere var sentrale i produksjonsprosessen, mens ingeniører primært arbeidet med konstruksjon.

Den nye retningen i verftsindustrien var inspirert av Henry Fords masseproduksjon av biler og Frederick Taylors prinsipper for rasjonalisering. Dette innebar blant annet større krav til planlegging, organisering og kontroll. Verftene prioriterte modulbasert bygging av skip i seksjoner, noe som erstattet tradisjonell klinking. Skip kunne dermed masseproduseres i større skala.

Endringen førte til en betydelig økning i ingeniørenes innflytelse på verftene. Nye avdelinger for planlegging, kalkulasjon og arbeidsstudier ble opprettet. Mellom 1948 og 1968 doblet antallet funksjonærer seg, mens antallet arbeidere forble uendret. Dette markerte en overgang til en mer moderne og effektivisert skipsproduksjon.

I 1950-årene overtok Akers mek. Verksted flere andre bedrifter, som i 1960 ble samlet under betegnelsen Akergruppen. Akers mek. Verksted ble da navnet til det kontrollerende holdingselskapet, mens skipsverftet fikk navnet Akers Verft. Etter hvert ble Akergruppen et av landets største industriselskap, som i tillegg til Akers verft blant annet omfattet Stord Verft, Nylands Verksted ved Bjørvika i Oslo, Tangen Verft i Kragerø, Bergens Mekaniske Verksteder (BMV) og Trondhjems mekaniske Værksted (TMV).

I 1960- og 1970-årene var Akergruppen en av verdens største byggere av store oljetankere på Akers og Stord Verft, blant annet til reder Hilmar Reksten i Bergen. Osloverftene ved Pipervika og Bjørvika ble i 1967 lagt under felles ledelse og kalt Nyland Vest og Nyland Øst. Etter nedleggelsen av Nyland Øst, fikk Nyland Vest i 1971 navnet Nylands Verksted.

Akergruppen ble omstilt for leveranser til oljeaktivitet med prosjektering og bygging av bore- og produksjonsplattformer og andre konstruksjoner til olje- og gassindustrien. Den første norske boreriggen, Ocean Viking, ble levert fra Akers Verft i 1967, og Akergruppen bygget etter hvert mange egenkonstruerte såkalte H3–plattformer og senere betongplattformer, såkalte Condeep-plattformer, ved Aker Stord og Aker Verdal som ble startet i 1971.

Akers mek. Verksted måtte tilpasse seg stadig nye markeder frem til 1960- og 1970-årene, da bygging av supertankere og oljeplattformer dominerte i verftsindustrien. Den plasskrevende produksjonen av store skip og oljeinstallasjoner tvang imidlertid Aker til å etablere produksjonsenheter utenfor Oslo, noe som til slutt gjorde verkstedet overflødig.

I 1982 ble Akers mek. Verksted lagt ned, og arbeidet med å utvikle området til Aker Brygge startet. Produksjonslokalene på Nyland Vest ble revet og erstattet med kontor- og forretningsbygg ved sjøen, mens de indre områdene ble utbygd med boliger. Aker Brygge ble offisielt innviet i 1986, med blant annet forretningslokaler, restauranter, butikker og boliger.