IRIS (kjernereaktor)

IRIS er en ny tredjegenerasjons kjernereaktor som er under utvikling.

Prosjektet gjennomføres som et omfattende internasjonalt foretagende der industriselskaper, laboratorier og universiteter fra mange land deltar under ledelse av det amerikanske selskapet Westinghouse. Hensikten er å åpne et nytt marked for kjernekraft og å bidra til en utvikling fra tredjegenerasjons- til fjerdegenerasjons reaktorteknologi. Reaktorens ytelse er ennå ikke fastsatt, men vil antagelig ligge i området 100 – 300 MWe.

Reaktoren beskrives som en modulær trykkvannsreaktor der dampgeneratoren er integrert med det primære kjølesystemet inne i trykkammeret. Kjernebrenselet vil i utgangspunktet være tilsvarende det som brukes i ordinære lettvannsreaktorer, det vil si uran anriket til 5 prosent. Ved hjelp av en stor reaktorkjerne skal det oppnås en levetid på brenselet på 3–3,5 år før det må skiftes ut. Senere skal høyere anriket uran kunne brukes hvorved reaktoren kan driftes i 8 år før brenselet må skiftes ut. Flere land har meldt sin interesse for å ta reaktoren i bruk for eksempel til elforsyning av avsidesliggende områder, til avsalting eller for produksjon av fjernvarme.

I de fleste nye, moderne reaktorer, slik som EPR, har en satset på å bedre reaktorens økonomi ved å skalere opp reaktorenes ytelse. Dermed oppnås stordriftsfordeler. Med IRIS-reaktoren har man valgt en annen strategi, nemlig å skalere reaktorene ned. Da muliggjøres forenklinger som også bidrar til lavere enhetskostnader, i tillegg til at sikkerheten på en enklere måte kan ivaretas. Reaktorens modulære konstruksjon vil også gjøre det mulig å kople flere enheter sammen for dermed å oppnå en effektiviseringsgevinst under driften av anlegget. Westinghouse oppgir som sitt siktemål at elektrisk energi skal kunne produseres til en kostnad av 4 cent/kWh (30 øre/kWh). Det er ikke ventet at reaktoren vil komme i drift før utpå 2020-tallet.