Ludvig 12.

Ludvig 12. var konge av Frankrike fra 1498 til 1515. Han var sønn av Karl av Orléans og nærmeste tronarving etter Karl 8.

Ludvig overlot for det meste politikken til sine rådgivere, særlig kardinal d'Amboise. D'Amboise fikk Ludvigs ekteskap med Ludvig 11s datter Jeanne oppløst, og Ludvig giftet seg så med Karl 8s enke, Anna av Bretagne. Dermed ble Bretagne knyttet til den franske kronen. Fra 1499 kjempet Ludvig for å vinne Milano, først med og siden mot Spania. Både Østerrike, paven, Venezia og England ble trukket inn («den hellige liga»), og alliansene vekslet stadig. Til slutt stod Frankrike alene, og Ludvig måtte slutte fred og gi opp Milano. Italia-krigene, som fortsatte under etterfølgerne, åpnet for en bred kulturkontakt med Italia.

På tross av sin mislykkede utenrikspolitikk nøt Ludvig stor popularitet i Frankrike. Ludvig hadde ingen sønner; hans datter Claude ble gift med Ludvigs fetter Frans av Valois, som ble fransk konge etter Ludvig som Frans 1.