Eugen Napoleon Nicolaus var en svensk prins og kunstner, hertug av Närke, fjerde sønn av Oscar 2. Prins Eugen begynte å male under veiledning av Hans Gude, Gegerfelt og Salmson og studerte i 1887–1889 i Paris under Bonnat, Roll og Puvis de Chavannes.
I sine landskaper fra 1890-årene har han med fin poetisk innlevelse tolket det nordiske sommerlandskap i kvelds- og nattelys, for eksempel Det gamle slott, med motiv fra Sundbyholm ved Mälaren, og Et siste solglimt (begge 1893), Skyen (1895) og Det stille vannet (1901).
Også i monumentalarbeider har han brukt landskapsmotiver, blant annet i operaen i Stockholm (1897–98), Stockholms «Nationshus» i Uppsala (1900), Dramatiska Teaterns kungliga foajé (1909), altertavlen i Kiruna kirke (1911), den store Stockholmsfreske i Stadshuset i Stockholm (1917–1922), Minnenes land i Göteborgs konserthus (1938) og Kobberslangen i Karolinska sjukhuset (1939).
Han studerte kubisme hos André Lhote i Paris 1912–1913, og i senere arbeider må romantikken vike for en mer arkitektonisk stil. Fra 1905 bodde han på Djurgården ved Stockholm der hans betydelige kunstsamlinger etter hans død ble åpnet for allmennheten som prins Eugens Waldemarsudde. En rekke av hans arbeider finnes her.
Nasjonalgalleriet i Oslo eier Innsjøen (1891). Han utgav to samlinger brev, Breven berätta (1942) og Vidare berätta breven (1945).
Kommentarer (2)
skrev Mats Linder
svarte Gunn Hild Lem
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.