Thorstein Hiortdahl

Th. Hiortdahl var norsk kjemiker og krystallograf som var utdannet ved universitetet i Christiania (nå Oslo) og ansatt der i hele sitt yrkesaktive liv.

Hiortdahl studerte først medisin, men tok bare 1. avdeling i 1861. Han ble fanget inn for kjemien av Adolph Strecker og konsentrerte seg senere om det faget og mineralogi. I 1863 ble han amanuensis ved Universitetets mineralkabinett hos Theodor Kjerulf og i 1866 universitetsstipendiat i kjemi. I 1864–1865 studerte Hiortdahl Kjemi, mineralogi og krystallografi i Paris.

I 1868 ble han førsteamanuensis ved Universitetets Kemiske Laboratorium etter Hans Henrik Hvoslef, en stilling som i 1872 ble omgjort til et professorat. Laboratoriet ble da delt i to med Peter Waage som bestyrer av avdeling A og Hiortdahl avdeling B. Avdeling B hadde ansvaret for undervisning av medisinere og farmasøyter.

Hiortdahl satt i eksamenskommisjonen for apotekereksamen fra 1872 til 1918. Fra 1868 til 1912 var han dessuten lærer i kjemi ved Krigsskolen. Han var valgt leder (dekan) for Det matematisk -naturvitenskapelige fakultet i 1887–1892, formann i det akademiske kollegium i 1890–1892 og medlem av kommunestyret i Kristiania fra 1881 til 1896. Da Waage døde i 1900, ble Hiortdahl bestyrer for hele laboratoriet og flyttet inn i professorboligen i universitetshaven bygget for Adolph Strecker.

Hiortdahls forskningsområde var klassisk krystallografi. Han studerte sammenhengen mellom stoffers kjemiske sammensetning og deres ytre krystallform. Han er kjent for å ha oppdaget partiell isomorfi blant organiske stoffer. Hiortdahl utførte også et stort antall mineralanalyser.

Han utgav i 1870 enlærebok i hovedsakelig uorganisk kjemi. Den kom i syv utgaver; den nest siste i 1917 med Ellen Gleditsch som medforfatter.

På 1900-tallet konsentrerte han seg om kjemiens historie og skrev sitt hovedverk Fremstilling av Kemiens Historie i 3 deler som ble utgitt i Videnskabsselskapets skrifter i 1906–1907. Han utga også en biografi om Marcelin Pierre Eugène Berthelot i 1907 og om Jöns Jacob Berzelius i 1912. Han skrev også om kjemien på bergseminaret i Kongsberg og farmasiens historie.