Trianon-traktaten

Trianon-traktaten var en fredsavtalen mellom de seirende stater og det nylig uavhengige kongeriket Ungarn etter første verdenskrig, undertegnet i Grand Trianon-slottet i Versailles 4. juni 1920.

Traktaten slo fast at det østerriksk-ungarske dobbeltmonarkiet var opphørt; Ungarn ble uavhengig, men måtte avstå store landområder (to tredjedeler av territoriet) og over halvparten av befolkningen til nabostater. Det ble også satt restriksjoner på ungarsk militærkapasitet. Flertallet av innbyggerne i disse områdene var ikke etnisk ungarske, men de hadde store ungarske minoriteter, noe som førte til strid og konflikt i ettertid.

Områder ble gitt til Tsjekkoslovakia (i nåværende Slovakia), Romania (Transilvania med Partium, samt halve Banat), Jugoslavia (Kroatia, nordlige deler av Slovenia og Serbia), Østerrike (Burgenland) og Polen. Traktaten var et rent diktat fra de seirende maktene ved Versailles-forhandlingene, og de avviste de fleste ungarske forslag om folkeavstemninger i de berørte landområder og om at grensene skulle trekkes etter etniske skillelinjer.

Trianon-traktaten ble sett på som en nasjonal ydmykelse i den nye ungarske staten, og å vinne tilbake disse territoriene har vært en kampsak for ungarske nasjonalister både før og etter den kalde krigen. Den ungarske regjeringens ønske om å få revidert fredsdiktatet og gjenvinne landområder førte til at naboland alt i 1920 dannet en felles front, den såkalte lille entente, rettet mot Ungarns krav.