fronesis

Fronesis er hos Aristoteles den intellektuelle dyden som lar en treffe vise valg i ting som angår goder i livet og det gode livet som sådan. Fronesis kan oversettes med «praktisk visdom».

Fronesis inkluderer en evne til å vurdere og beregne godt, som en forutsetning for å komme frem til rett konklusjon og handling. Et sentralt trekk ved fronesis er dermed at den angår handlingslivet. Aristoteles skiller mellom praktisk fornuft eller visdom – fronesis – og teoretisk fornuft eller visdom – sofia. Hvis formålet bare er å tenke (for eksempel om man vil forstå stjernehimmelen eller et teoretisk matematisk bevis), er dette ikke fronesis sin oppgave; men hvis formålet med tenkningen er å treffe rett i en praktisk sammenheng, er fronesis den viktigste og mest sentrale av de intellektuelle dydene for å lykkes. For eksempel kan man stå overfor en situasjon der man må avgjøre hvilken konfidensiell informasjon som skal deles med hvem, eller man må velge hva slags jobb man skal ta sikte på, eller hvordan man vil forholde seg til en politisk konflikt. Fronesis viser seg klarere jo mer krevende situasjonen er.

Dette antyder også en annen side ved fronesis, nemlig at den angår ting som ikke kan avgjøres mekanisk hjelp av regler. Jo mindre regelstyrt saken er, jo mer avhenger man av fronesis for å lykkes. Dette betyr imidlertid ikke at det fins noe grunnleggende motsetningsforhold mellom fronesis og regler. Ofte snarere tvert imot, for også lover og regler kan kreve praktisk visdom for å anvendes godt.

Et like sentralt trekk ved fronesis er at den avhenger av etisk dyd, som for eksempel mot eller måtehold. Sagt med andre ord må man være etisk god for å ha fronesis. Det betyr at Aristoteles ikke tenker seg fronesis som en slags mental kalkulator som kommer frem til beslutninger helt på egen hånd. God vurdering, valg og handling finner sted gjennom et samspill mellom den intellektuelle dyden og den etiske dyden. Mens den etiske dyden er en tilstand som bygger på en utvikling av emosjonelle evner (for dyden mot er frykt denne emosjonen eller følelsen), så er den intellektuelle dyden fronesis evnen til å aktivere den opplevde retningsangivelsen som den etiske dyden gir; til å se i sammenheng alle sakens relevante sider; og til å beregne ved å se helheten enkeltsituasjonen og handlingen skal passe inn i – i ytterste konsekvens livet som et hele.

Aristoteles avgrenser fronesis ikke bare mot teoretisk intellektuell dyd, men også mot kunst eller håndverk – techne. Eksempler på slike kunst- eller håndverksekspertiser er medisin, husbygging og musikk. En side ved kontrasten mellom slik kompetanse og fronesis, er at den følelsesmessige motivasjonen er helt sentral for fronesis, mens den ikke betyr noe for techne. Å gi en venn en passende oppmerksomhet i en krevende situasjon er en god og fronesis-styrt handling bare hvis den etiske motivasjonen er riktig. Men det spiller ingen tilsvarende rolle hva som motiverte møbelsnekkeren. Så sant vedkommende unntaksløst og forutsigbart lager solide og gode bord og bokhyller, er det dette som teller (sammen med vedkommendes evne til å forklare fremgangsmåten); om formålet var profitt snarere enn kjærlighet til yrket, gjør liten eller ingen forskjell i en formell karakterisering av den tekniske kompetansen.

Et like viktig skille mellom fronesis og kunst/håndverk er at mens dyden techne angår midler, så angår fronesis selve målet. Når møbelsnekkeren lager et hjørneskap, er aktiviteten til håndverkeren noe som per definisjon opphører i det øyeblikk gjenstanden er ferdig produsert eller installert. Fullbyrdelsen er her altså prinsipielt atskilt fra aktiviteten. I handlingslivet som fronesis rår over, derimot, er aktiviteten også et mål i seg selv. En god handling er perfekt og på et vis fullbyrdet idet den finner sted, ikke (bare) etterpå. Denne siste siden ved Aristoteles’ karakteristikk av fronesis viser til hans teleologi.

Aristoteles sin diskusjon av fronesis finner man i bok 6 av hans verk Den nikomakiske etikk (særlig kapittel 5).

I dagens aristotelisk inspirerte dydsetikk forblir begrepet om fronesis svært sentralt, selv om mange velger andre navn enn den greske termen.