intersubjektiv

Intersubjektiv, betegner forhold som er tilgjengelige på samme måte for flere subjekter eller som er som det er i kraft av at flere subjekter er enige om at det er slik. At noe er intersubjektivt, kontrasteres ofte på den ene siden med det som er objektivt, altså forhold eller fenomener som eksisterer uavhengige av at vi har tilgang til dem eller er enige om dem, og på den andre siden med forhold som er (rent) subjektive, altså forhold som kun er tilgjengelige for eller avhenger av enkeltsubjektet.

Nøyaktig hva intersubjektivitet innebærer, varierer (i likhet med subjektivitet og objektivitet) med sammenhengen «intersubjektivitet» benyttes i.

I én forstand av «intersubjektivitet» kan for eksempel sosiale institusjoner sies å eksistere i kraft av at det er intersubjektiv enighet om dem. Et språklig uttrykk kan for eksempel sies å ha betydningen det har i kraft av at det er intersubjektiv enighet i et språkfellesskap om hva det betyr. En person som benytter uttrykket på en måte som ikke er i tråd med denne, kan således sies å benytte uttrykket feil; språklig betydning er i den forstand ikke et rent subjektivt anliggende. På den annen side vil uttrykket også endre betydning dersom det skjer en endring i hva språkfellesskapet er intersubjektivt enige om at uttrykket betyr. Språklig betydning er således bestemt av den intersubjektive enigheten, og er ikke noe som eksisterer «objektivt», altså uavhengig av enighet blant subjekter.

Innen hermeneutikk og i fortolkende vitenskapelige disipliner snakker man om observasjoner eller forståelser som «intersubjektivt gyldige» dersom flere observatører systematisk gjør samme observasjon eller kommer til samme forståelse dersom undersøkelsen eller eksperimentet gjentas.

Innen fenomenologi benyttes «intersubjektivitet» for å beskrive erfaringer av verden som fremtrer som tilgjengelige for andre subjekter.