Klientsentrert terapi er en terapiform utviklet av den amerikanske psykologen Carl Rogers (1902–1987). Terapiformen er også kalt ikke-dirigerende terapi fordi det er klienten (begrepet pasient unngås ved denne terapiformen) selv som bestemmer tema i timene.
Faktaboks
- Uttale
- kliˈentsentrert terapˈi
Målet med terapien er å styrke klientens selvfølelse og tro på seg selv, og å frigjøre de evnene og kreftene klienten har. Terapiformen er fenomenologisk i betydningen at den tar utgangspunkt i at klienten selv vet best om seg selv og sine motiver. De generelle faktorer ved all psykoterapi vektlegges derfor spesielt (empati, varme, trygghet, akseptering, bekreftelse og forståelse), og teori om klientens problemer (for eksempel kognitiv teori, psykodynamisk teori) vektlegges ikke.
Terapiformen har mye til felles med støtteterapi og er særlig egnet for personer med lav selvfølelse som ønsker å bli mer trygge på seg selv. Ved spesifikke psykiske lidelser (for eksempel angstlidelser, depresjoner) er effekten av mer spesifikke behandlingsformer (for eksempel atferdsterapi, kognitiv psykoterapi) bedre dokumentert.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.