Korksmak brukes om smaken på vin når den har en ubehagelig lukt av fuktig kjeller med preg av mugg eller klorvann. Noen kan merke korksmaken som veldig sjenerende, mens andre ikke merker noe særlig. Korksmak merkes i lukt, men kan også prege smaken der den gode fruktkarakteren er fraværende, og vinen virker noe endimensjonal og «flat» med kort ettersmak.
Hovedkilden til korksmak kommer fra barken til korkeika som vokser i produksjonsområder, mest i Portugal. Skogpleien der går blant annet ut på å bekjempe skadelige mikroorganismer i eikebark som kan redusere korkens kvalitet og bruksområde som vinkork. Som et ledd i behandlingen brukes kjemiske klorfenol-sprøytemidler, eksempelvis TCP (2,4,6-triklorfenol). Muggsoppslektene som finnes naturlig i barken på korkeika, blant andre Penicillium og Aspergillus, angripes av TCP-sprøytemidlet. Muggsoppen har et biologisk forsvar mot TCP. Ved angrep skiller den ut enzymer som bidrar til å omdanne TCP til ufarlig TCA, som i vinsammenheng er langt fra ufarlig.
Vinkorker som er stanset ut av bark forurenset med TCA, kan overføre TCA til vinen. Dette gir korksmak. Styrken på korksmaken avhenger av forurensingsgrad.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.