wigwam

Wigwam er en betegnelse for bolig hos en rekke algonkin-talende nordamerikanske folkegrupper. Ordet kommer fra abenaki-språket, og forekom på trykk for første gang i 1634.

Opprinnelig betegnet wigwam de kuppelformede og ovale hyttene av forskjellig størrelse som ble benyttet i den nordlige delen av det østlige skogområdet, hovedsakelig i New England-statene og rundt de store sjøene. Disse var som regel tekket med sederbark eller bjørkenever over et rammeverk av sammenbundne og avbøyde grener. Også den koniske varianten i det subarktiske området ble av og til kalt wigwam i stedet for tipi.

Wigwamene hadde flere bruksområder. De fungerte som boliger og rituelle samlinger. De minste versjonene var tilpasset sjamanistisk virksomhet. Det fantes også egne wigwamer som fungerte som svettehytter, nesten som en badstue.

De vestlige apachene brukte en lignende kuppelformet hytte, dekket av grener og strå, som ble kalt wikiup. Også wichitaene på prærien bodde i runde stråhus store deler av året. Europeiske handelsmenn og reisende begynte tidlig å anvende wigwam som fellesbetegnelse for de fleste typer av indianske boliger.