Skolepolitikk

I den obligatoriske fellesskolen får hver ny generasjon sin innføring i landets kultur og tradisjoner, historier og verdier. På skolen får elevene også sitt første, og ofte eneste, møte med de ulike vitenskapsfagene, deriblant naturvitenskapen.

Men skolens lærebøker formidler ikke bare det rent faglige innholdet, de forteller også en historie om selve faget, om dets rolle og betydning i samfunnet, om kunnskapens natur og om de mennesker som arbeider med faget. Lærebøkene er i stor grad «tidsvitner». De forteller om verdier, idealer og oppfatninger som var dominerende i tiden de ble skrevet, eller i alle fall i kulturen der de ble skrevet, godkjent, produsert og brukt. Naturfagenes historie i skolens læreplaner og lærebøker kan gi et interessant bilde av både tidsånd, vitenskapens utvikling og hva som regnes som verdi-full kunnskap i et samfunn.

Dette kapitlet forteller historien om o-fagets  vekst og fall i norsk skole, med spesiell vekt på fagets lærebøker.

(Dette er et kapittel i Røvik m.fl. Reformideer i norsk skole. Cappelen Damm Akademisk, nov 2014)
PISA-rangeringer former offentlighetens bilde av skolen og legger premissene for skolepolitikken. Men PISA-prosjektet er ikke et pedagogisk prosjekt, det er et politisk prosjekt, og det må forstås som samfunnsfenomen. Det dreier seg om globalisering av utdanningssektoren, om troen på at konkurranse fremmer kvalitet, både mellom elever, skoler, lærere og ikke minst mellom nasjonene. Målet er at skolen skal effektiviseres, og at skolens primære mål skal være at å forberede de unge til å bli produktive i en konkurransepreget global økonomi. PISA trumfer skolens brede dannelsesmandat. PISA omdefinerer skolens mål og mening. Dette kapitlet  er en kritisk gjennomgang av noen viktige sider ved PISA-prosjektet.

OECDs PISA-prosjekt har forandret norsk skole. Men PISA prosjektet er ikke et pedagogisk prosjekt, det er et politisk
prosjekt, og det må forstås som et samfunnsfenomen. Det
dreier seg om globalisering av utdanningssektoren, om troen
på at marked alltid er bra og at konkurranse fremmer kvalitet,
både mellom elever, skoler, lærere og ikke minst mellom nasjonene.
Dette kapitlet er en kritisk gjennomgang av noen viktige sider ved PISA-prosjektet.

Begrepet tidlig innsats preges av uklarhet, men gis samtidig unison tilslutning som omdreiningspunkt for hvordan norsk barnehage, skole og PP-tjeneste bør utformes.
Dette er en tekst som tar for seg tidlig innsats, slik det har blitt brukt og brukes i norsk utdanningspolitikk, med ønske om å klargjøre begrepets premisser, bruk og betydning i utdaningspolitikken.