Nord-Makedonia

Sist oppdatert: 10.04.2021

Nord-Makedonia er et sørøst-europeisk land. Visste du at Ohridsjøen, som er 34 km lang, 300 m dyp og tre millioner år gammel, er en av Europas dypeste og eldste innsjøer? På denne siden finner du alt du bør vite om Nord-Makedonia.

Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad:	Skopje
Befolkning:	Makedonere 64,2 %, albanere 25,2 %, tyrkere 3,9 %, rom-folk 2,7 %, serbere 1,8 %, andre 2,2 % (2002)
Språk:	Makedonsk (offisielt) 66,5 %, albansk (offisielt) 25,1 %, tyrkisk 3,5 %, romani 1,9 %, serbisk 1,2 %, annet 1,8 % (2002)
Religion:	Makedonsk ortodokse 64,8 %, muslimer 33,3 %, andre kristne 0,4 %, andre/uspesifisert 1,5 % (2002)
Innbyggertall:	2 085 679 (2023)
Styreform:	Parlamentarisk demokrati
Areal:	25 710 km2
Myntenhet:	Makedonsk denar
BNI pr innbygger:	20 162 PPP$
Nasjonaldag:	8. september

Geografi

Nord-Makedonia er en innlandsstat midt på Balkanhalvøya. Det er et fjellrikt landskap, med dype elvedaler. Landet har tre store innsjøer som grenser med nabolandene: Ohrid (på grensen til Albania), Prespa (på grensen til Albania og Hellas) og Dojran (på grensen til Hellas). Ohridsjøen er dessuten en av verdens eldste innsjøer. Landet har et varmt middelhavsklima med varme somre og tempererte vintre, og generelt lite nedbør.

Nord-Makedonia ligger i en seismisk aktiv region og opplever små jordskjelv regelmessig. I 1963 ble hovedstaden Skopje hardt rammet av et stort jordskjelv der over 1000 mennesker omkom. Luft- og vannforurensing, grunnet utslipp fra gamle fabrikker, utgjør de største miljøproblemene. Tilgang på rent vann kan være et regionalt problem i varme perioder.

Historie

Gjennom historien har mange riker kjempet om makten i området der Nord-Makedonia ligger. Området har blant annet vært en del av Romerriket, Aleksander den stores rike, Bysants og Det osmanske riket. Etter Balkan-krigen i 1912-13 ble landet delt mellom Hellas, Bulgaria og Serbia. Under andre verdenskrig var området okkupert av Bulgaria og Italia. Etter krigen ble Makedonia en del av Jugoslavia, som ble ledet av den kommunistiske diktatoren Josip Broz Tito.

Etter Titos død i 1980 begynte Jugoslavia sakte å gå i oppløsning, og de ulike statene ønsket selvstendighet. I 1991 var Makedonia den eneste av de tidligere jugoslaviske statene som oppnådde selvstendighet på fredelig vis. På begynnelsen av 2000-tallet ble det imidlertid nesten borgerkrig mellom slavisktalende makedoniere og albanere. Den albanske minoriteten mente de hadde krav på større innflytelse. I 2001 ble det inngått en fredsavtale som ga landets minoriteter bedre rettigheter. Siden fredsavtalen har spenninger mellom de forskjellige etniske gruppene innad i landet fortsatt.

Landet skiftet navn fra FYR Makedonia til Nord-Makedonia i 2019. Årsaken til navnestriden er at et fylke i det nordlige Hellas bærer navnet Makedonia, og Hellas ville derfor ikke anerkjenne navnet «Makedonia», som landet tok da det brøt ut av Jugoslavia. Derfor har navnet også vært «FYR Makedonia» som står for «Former Yugoslavian Republic of Macedonia». Etter navnebyttet til Nord-Makedonia skal naboskapet med Hellas ha blitt noe bedre, og mulighetene for fremtidig EU-medlemskap har økt. I mars 2020 ble landet fullverdig medlem av NATO.

Økologiske fotavtrykk

1,8

jordkloder i Nord-Makedonia

Hvis alle mennesker på jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Nord-Makedonia ville vi trenge 1,8 jordkloder.

Se statistikk over økologisk fotavtrykk for alle land

Samfunn og politikk

Nord-Makedonia er et parlamentarisk demokrati. Parlamentet velges hvert fjerde år, og presidenten velges hvert femte år. Presidenten kan kun gjenvelges én gang.

Nord-Makedonias politikk er preget av spørsmål om identitet og nasjonalisme. Den etniske konflikten mellom den albanske minoriteten og makedonere er et vedvarende betent tema. Landets navn har også vært et viktig politisk tema.

Etter at Nord-Makedonia ble selvstendig har det nasjonale helsevesenet hatt store problemer. Stigende arbeidsledighet og dårlig nasjonal økonomi har ført til at vedlikehold av helsevesenet har sviktet. Dette går spesielt utover den fattige befolkningen som ikke kan betale for private helsetjenester.

Kvinner er dårlig likestilt i Nord-Makedonia og underrepresentert i arbeidsmarkedet. Vold mot kvinner er relativt utbredt. Seksuelle minoriteter blir ofte undertrykket og trakassert, og vold mot LHBTI+ personer forekommer.

Menneskelig utvikling

72 / 169

Human Develompent Index for Nord-Makedonia

Nord-Makedonia er nummer 72 av 169 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Se statistikk over HDI for alle land

Økonomi og handel

Nord-Makedonia er blant Europas fattigste land. Landet har veldig høy arbeidsledighet, og over 20 prosent av befolkningen lever under den nasjonale fattigdomsgrensen. Landet sliter med at en stor andel av befolkningen står utenfor den formelle økonomien (de betaler ikke skatt på det de tjener, og staten får derfor ikke noe inntekt).

De viktigste næringene i Nord-Makedonia er service og industrisektorene. Manglende investeringer og vedlikehold av landets fabrikker har imidlertid ført til en nedgang i landets industrisektor etter selvstendigheten. Jordbruket utgjør litt over ti prosent av landets økonomi.

Siden selvstendigheten har Nord-Makedonias økonomi vært sårbar for svingninger i resten av verden. Landet sliter med å tiltrekke seg investeringer fra utlandet grunnet utbredt korrupsjon. Politikken har stabilisert seg noe i de senere årene, og økonomien har hatt en svak vekst.

Statistikk

Statistikk for Nord-Makedonia på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål (sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet