FIAN -25 år i kamp for retten til mat
- 1. for retten til mat FIAN – 25 år i kamp
- 2. Publisert av FIAN International www.fian.org Edited by Wilma Strothenke Designet av Ewa Garcia Folmer Trycket på resirkulert papir i Tyskland ved Integra, Walldorf September 2011 Photographs by Tom Henning Bratlie (Cover/Back) Mohan Dhamotharan (p.3), James Rodrígues, MiMundo.org (p.9), Roman Herre (p.4, 11), FIAN International (p.5, 8, 17), Sebastian Rötters (p. 6), FIAN Philippines (p. 10), FIAN India (p. 12), FIAN Belgium (p.14), FIAN Nepal (p.15) Innholdet i denne trykksaken kan siteres og gjengis så lenge den opprinnelige kilden oppgis. Organisasjonen vil gjerne motta en kopi av dokumenter hvor denne rapporten brukes eller siteres. Produsert med økonomisk støtte fra Europakommisjonen. Synspunktene som uttrykkes her er utelukkende FIAN sitt ansvar og er ikke nødvendigvis Europakommisjonens synspunkter. 2 FIAN International ble stiftet i 1986 og var den første internasjonale menneskerettighetsorganisasjonen som arbeidet for å realisere retten til mat. FIAN er en ideell grasrotsorganisasjon og er ikke tilknyttet noen nasjonalstat, politisk ideologi eller religion. Organisasjonen konsulteres jevnlig av FN. FIANs arbeid er basert på Menneskrettighetserklæringen og Den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. FIAN har en visjon om en verden fri for sult hvor ethvert menneske fritt kan nyte alle sine menneskerettigheter med verdighet, særlig retten til fullgod mat.
- 3. Sult øker i omfang. FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) melder at antallet under- ernærte mennesker har økt dramatisk de siste par årene og at nesten én milliard mennesker lider av sult i dag. Mennesker som sulter mangler ikke bare mat. De mangler kontroll over grunnleggende ressurser som jord, vann, frø eller inntekter – på samme måte som de mangler politisk makt og rettssikkerhet. I flesteparten av tilfellene kan sulten tilskrives et brudd på retten til mat – en av de hyppigst brutte menneskerettighetene. Som sakene i denne utgivelsen viser, kan de som er ansvarlige for menneskerettighetsbruddene – nasjonalstater i Nord og i Sør, overnasjonale organisasjoner og private selskaper – tydelig identifiseres og holdes ansvarlige. Dette er arbeidet til Food First Information and Action Network – FIAN International. Sult en menneskerettslig utfordring 3
- 4. FIAN 25 år i kamp for retten til mat 4 sorganisasjonen som utelukkende arbeider med å fremme retten til mat. -Vivarpionerermedåforsvareøkonomiske, sosialeogkulturellerettighetersommennesker- ettigheterpådentidendaandremenneskeret- tighetsorganisasjonerbegrensetsegtilpolitiske rettigheterogborgerrettigheter, minnes Rolf Künnemann, en av grunnleggerne av FIAN. Gjennom de siste 25 årene har FIAN International formalisert sin rolle ytterligere med en utvidelse fra sine opprinnelige hovedkvarterer som lå i en kjeller til et nettverk av nasjonale kontorer i 18 land, både i Nord og Sør. FIANs individuelle medlemmer over hele verden deltar i arbeidet med å fordømme brudd på retten til mat. FIAN ble gitt konsultativ status i FN i 1989. Dette har latt organisasjonen påvirke beskyttelsessystemet for menneskerettigheter til fordel for sårbare grupper, inkludert småbønder, jordløse og kvinner. Organisasjonen bidro til å utvikle FNs Gen- eral Comment No. 12 om retten til mat i 1999, et dokument som nå er regnet for å være den mest autoritative juridiske tolkningen av retten til mat. For 25 år siden tok FIAN International sine første skritt mot å forsvare den grunnleggende retten alle mennesker har til permanent og ubegrenset tilgang til fullgod, næringsrik og kulturelt tilpasset mat, en rett som skal la alle mennesker få leve i verdighet. FIANs mandat har alltid vært å støtte kampen til dem som strever mot urettferdige og undertryk- kende praksiser, som hindrer dem i å besørge seg selv og sine familier. Dette er en del av organisas- jonens langsiktige organisasjonens strategi. –Vårtmåleråoppnåkonkreteløsningeriform avfaktiskepolicy-endringersomsikrerfolks tilgangtilressursenedebehøverforåbrødfø segselv,bådenåogifremtiden,sier FIANs generalsekretær, Flavio Valente. FIAN rapporterer regelmessig om menneskeret- tighetsbrudd for å støtte arbeidet med å realisere retten til mat. Organisasjonen hjelper også med å bygge opp individers og organisasjoners mu- ligheter til å forsvare sine rettigheter mot ansvarlige regjeringer og selskaper. FIAN sprang ut fa en gruppe dedikerte aktivister, og er fremdeles den eneste menneskerettighet-
- 5. Organisasjonen var også en nøkkelspiller ved innføringen av de frivillige retningslinjene om retten til mat («Voluntary Guidelines on the Right to Food») av FAOs medlemsnasjoner i 2004, samt ved innføringen av en valgfri protokoll til Den inter- nasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Globalt samarbeid Gjennom alle disse prestasjonene har FIAN byg- get opp tette forbindelser med andre NGO-er og sosiale bevegelser. På denne måten har organ- isasjonen utvidet det sivilsamfunnsmessige rommet på ulike nivåer. Margret Vidar, juridisk rådgiver ved FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), understreker FIANs bidrag til nåværende standardpraksis ved FAO, hvor NGO-er får anledning til snakke på likefot med myndigheter. “Da jeg begynte i FAO i 1996 var organisasjonen langt mindre åpen for innspill fra NGO-er enn den er nå, og (...) FIAN har spilt en rolle i å endre dette aspektet ved FAO.” FIAN driver også pionerarbeid i diskusjonen av temaer relatert til retten til mat gjennom samarbeid 5 Photo:UNPhoto/Jean-MarcFerré med andre organisasjoner i sivilsamfunnet, mest åpenbart gjennom den årlige utgivelsen Right to Food and Nutrition Watch, som tar for seg vanskelige temaer som økende produksjon av biodrivstoff, landgrabbing (landran) og debatter om styring i det internasjonale matsystemet. Jean Ziegler, visepresident i FNs menneskeret- tighetsråd sin rådgivningskomité mener Right to Food and Nutrition Watch«girenverdig stemmetildemillioneneavmenneskersom hverdagstrevermedåsørgeformattilfamil- ienesine.» Sulten har mange ansikter, og kampen for retten til mat har også mange dimensjoner. Olivier de Schutter, FNs spesialrapportør for retten til mat, hevder at«FIANgjørmyemerennbareå bekjempesult.Åkunnesørgeformattildeg selverenmenneskerett.»
- 6. Retten til mat “Rettentilfullgodmaterførstenrealitetnår hvermann,kvinneoghvertbarn,aleneelleri samarbeidmedandre,tilenhvertidharfysisk ogøkonomisktilgangtilfullgodmatogmidler foråanskaffeden.”-- General Comment No. 12, FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (1999) I samarbeid med andre aktører er FIAN en aktiv deltaker i bestemmelsesprosesser som påvirker folks evne til å realise sin rett til mat. For å oppnå dette forsøker organisasjonen å påvirke mektige aktører og opplyse lokalsamfunn og individer om rettighetene deres. Ved å vekke internasjonal opp- merksomhet mot brudd på slike rettigheter, har FIAN som mål å beskytte, oppmuntre og bidra til dem som forsøker å hevde sin rett til mat. Case-historiene i denne brosjyren understreker mangfoldet av rettighetsbrudd, som strekker seg fra det å bli nektet tilgang til vann som er trygt og rent, til det å bli kastet ut av tradisjonelle hjemtrakter for å brøyte vei for gruveselskaper, til myndigheters manglende evne til å innføre sosiale sikkerhets- programmer og håndheve lover som kan forhindre jordran. Disse historiene illustrerer også at de som er mest påvirket av sult og underernæring ofte er de mest sårbare folkegruppene. De blir møtt med høyere 6
- 7. risiko for undertrykking som en følge av marginali- sering på bakgrunn av etnisitet, helsetilstand, kjønn eller alder. Myndigheter i det globale Nord og Sør, over- nasjonale organisasjoner, inkludert Verdensban- ken, og private selskaper, er blant dem som ofte bryter retten til mat. Mange av disse bruddene stammer fra systemiske urettferdigheter som blir videreført av urettferdige politiske tiltak rundt jord, handel og investering. Det kombinerte arbeidet til dem som har opplevd brudd på rettighetene sine og støttende organ- isasjoner som FIAN, har bidratt til å fremme eller løse slike case-er. Men selv når en rettsinstans feller en dom i befolkningens favør eller en lenge etterlengtet policy endelig blir innført, trengs det nøye ettersyn for å sørge for at retten til fullgod mat blir overholdt – helt til den dagen når daglig tilgang til mat og verdighet har blitt gjort om fra drøm til virkelighet. Besøkvårnettside,www.fian.no,forålesemer omdefølgendehistorieneogutforskeenrekke dokumentarer,bilder,bloggerograpporter. 7
- 8. 8 Urfolket Guarani-Kaiowá fra Mato Grosso do Sul i Brasil strever med helseproblemer og sosiale utfordringer, blant annet feilernæring, alkoholisme og selvmord blant ungdom. Disse unngåelige tra- gediene er kommet i kjølvannet av at de ble kastet ut fra sine hjemtrakter for å brøyte vei for dyrking av monokulturer som sukkerrør til bruk i biodrivstoff. Blant de første ofrene for brudd på retten til mat er barn. Mellom 2005 og 2008 har 34 innfødte barn under 5 år i Mato Gross do Sul mistet livet på grunn av ernæringsrelaterte årsaker, og 600 barn har blitt diagnostisert som feilernærte. Samtidig har brasilianske myndigheter forsømt ansvaret de har for å håndheve grensedragnin- gen mellom urfolksområder og andre områder, i strid med ledd i grunnloven som beskyter Guarani-folkets rett til jord- og naturressurser. Denne prosessen er et svært viktig formelt skritt i lokalsamfunnenes juridiske kamp for å hevde retten til landområdene sine. Plantasjeeiere har motsatt seg kartlegging av områdene og truet med vold og rettslige skritt. FIAN har støttet kampen til Guarani-folket i mange år og på en rekke ulike måter. Europeiske FIAN-avdelinger har samarbeidet i saken rundt Guarani-Kaiowá i en tre år-lang kampanje for å heve bevisstheten rundt saken deres. I løpet av disse årene har en delegasjon fra Guarani- Kaiowá-folket reist gjennom Tyskland, Sverige, Norge og Belgia. Lokale frivillige fra FIAN har ønsket delegasjonen velkommen, organisert offentlige møter, kontaktet media og uttrykt sin solidaritet med folket. Et filmteam reiste til Brasil for å lage en dokumentar som avslørte Guarani- folkets prekære livsvilkår og udådene de transnas- jonale jordbruksselskapene som driver plantasjene utfører der. Bare ubegrenset tilgang til jordområdene som forfedrene deres disponerte vil kunne oppfylle Guarani-Kaiowá-folkets rett til fullgod mat. «Dette er vårt matfat,» sier lederen i lokalsamfunnet, Carlitos, fra Paso Pirajú, mens han peker på jorda. «Barejordakangarantereformatenvår.» Brasil drivstoff eller mat
- 9. GUATEMALA gull, gråstein og giftig vann I Guatemala har Marlin-gullgruven hatt en svært negativ effekt på lokale urfolkssamfunns tilgang til mat og vann. Boring i forbindelse med gruvedriften har brukt opp enorme mengder vann og har foru- renset gjenværende vannreserver. Giftige konsentrasjoner av tungmetall har blitt funnet i blod- og urinprøver fra lokale innbyggere. En rundspørring i 2005 avslørte at mer enn 90 prosent av befolkningen i Sipacapa var imot Marlin-gruveprosjektet. I 2010 meldte James Anaya, FNs spesialrapportør for urfolk, og en ek- spertkomité fra Den internasjonale arbeidsorgan- isasjonen at myndighetene hadde gitt tillatelse til gruvedrift uten samtykke fra berørte lokalsamfunn. I mai 2010 anbefalte organisasjonen Inter-Ameri- can Commission on Human Rights føre var-tiltak til fordel for 18 urfolkssamfunn i Guatemalas vestlige høyland. Disse tiltakene inkluderte en midlertidig forføyning mot videre drift ved Marlin-gruven, som til daglig drives av det canadiske storselskapet Goldcorp. Menneskerettighetsforsvarere, blant dem beboere i de berørte lokalsamfunnene, har blitt voldelig slått ned på etter å ha talt gruven imot. En leder for be- vegelsen mot gruven ble skutt i sitt eget hjem 7. juli 2010, i etterkant av forføyningen mot gruvedriften. Denne og andre brutale, kriminelle handlinger har stort sett blitt oversett av myndighetene. Siden 2004 har FIAN gjentatte ganger besøkt området rundt Marlin-gruven, møtt med lokale myndigheter og startet kampanjer til støtte for befolkningens kamp mot gruven. Sammen med internasjonale grupper og nettverk som jobber med menneskerettigheter, har FIAN gjennomført faktareiser (fact finding mission) i området, noe som har bidratt til å synliggjøre saken internas- jonalt. Sammen med andre europeiske organisasjoner har FIAN åpent stilt spørsmål ved avgjørelsene til offentlige skandinaviske pensjonsfond som aksjonærer i Goldcorp. Både Norge og Sverige er bundet av forpliktelser nedfelt i internasjonale menneskerettighetsavtaler, og de må dermed forsikre seg om at statlige pensjonsfond ikke investerer i selskaper som er delaktige i brudd på menneskerettigheter. 9
- 10. Mange bønder i Filippinene har ikke tilgang til jord og arbeider som forpaktere eller leilendinger - til tross for en offentlig politikk som skal sikre jordomfordeling. Ifølge den filippinske loven Comprehensive Agrarian Reform Program (CARP) fra 1998, skal private jordbrukseiendommer som er større enn fem hektar omfordeles til jordløse bønder. Selv om praksisen med at bønder leier jord mot å gi fra seg en del av avlingen er i strid med offentlig politikk under CARP, arbeider 300 kokos- nøttdyrkere på den 1716 hektar store Hacienda Matias på Bondoc-halvøya som forpaktere. De er forpliktet til å overlevere 70 prosent av inn- høstingen til landeieren, en ordning som utnytter de jordløse, fører til fattigdom blant en rekke familier og bryter med deres rett til mat. I 2004 mobiliserte de rammede lokalsam- funnene til kamp og sendte en anmodning om jordomfordeling til den filippinske staten. Departementet for jordreform svarte med å sette i gang et program for omfordeling av jord, sendte ut et varselbrev til landeieren og startet opp inn- ledende undersøkelser av jorda. Eieren har siden den gang forsøkt å unngå direktivet, samtidig som han har ansatt personer for å forfølge og kaste ut bønder, med alvorlige personskader som følge i et tilfelle. En rekke bønder har blitt politianmeldt og fengslet. Samme år startet FIAN Filippinene med opp- lysningsarbeid knyttet til retten til mat, som også inkluderte informasjon om implementeringen av jordreformtiltak. Samtidig la organisasjonen kontinuerlig press på ulike myndighetsnivåer for å sikre jordbruksaksjonistenes rett til mat. Disse aktivitetene ble fulgt opp med en rekke inititativer fra lokale NGO-er og brevkampanjer lansert av FIAN International. FIAN tok også opp saken i en rapport til FN på samme tid. Til tross for motstand fra jordeierne, ble ni utkastede jordbrukere sluppet tilbake til jorda av myndighetene, etter at en klagenemnd ved departementet for jordreform konkluderte med at utkastelsen hadde vært ulovlig. Besiktigelsen av Hacienda Matias ble gjenopptatt. FIAN i Filip- pinene vil følge med på saken til omfordelings- prosessen er endelig avgjort. Filippinene livsviktige jordreformer 10
- 11. FIAN Tyskland sitt arbeid i forbindelse med «landgrabbing» - jordran - i Kambodsja, viser hvordan grundig research på menneskeret- tighetsbrudd kan tiltrekke mediedekning og påvirke hvordan store selskaper oppfører seg. Jordbruksarealer og infrastruktur knyttet til landbruk har blitt attraktive som investeringsob- jekter for både privatpersoner og institusjoner. Outsourcing av matproduksjon i kjølvannet av matkrisen og salgsboomen innen biodrivstoff er viktige drivkrefter for utenlandsk jordinvestering. En vanlig konsekvens av jordran, er at lokalsam- funn blir tvangsflyttet. Kambodsja er et attraktiv mål for jordranere. I generasjon på generasjon har bønder i landet opprettholdt en tradisjonell livsstil ved å dyrke frukt og ris og å samle ressurser fra skogene. I 2006 knuste bulldosere freden i Koh Kong- provisen. De skulle bane vei for planting av sukkerrør, noe som fratok lokalsamfunnene i provisen både jorda og naturressursene som trengtes for å tilfredsstille deres rett til mat. Det thailandske selskapet Khon Kaen Sugar Industry, som produserer og distribuerer sukker og sirup og er en ledende produsent av etanol, er en av hovedinvestorene. Med partnere fra Kambodsja og Taiwan har Khon Kaen skaffet konsesjon på å produsere sukker til EU-landene, med en varighet på 90 år. Produksjonsområdet dekker et område på 19 100 hektar. Som svar på tvangsutkastelsen av landsby- beboere i Sre Ambel-distriktet har FIAN Tysk- land og andre organisasjoner fra sivilsamfunnet avslørt koblinger mellom Khon Kaen og en tysk investeringsbank. DWS Investment, fondsfor- valtere i Deutsche Bank Group, har investert minst 270 millioner euro i selskaper som direkte kjøper opp jordbruksarealer. Disse selskapene eier minst tre millioner hektar jordbruksarealer i Sør-Amerika, Afrika og Sørøst-Asia. Da saken ble avslørt i beste sendetid på tysk TV, solgte DWS aksjene sine i Khon Kaen Sugar Industry. Kambodsja ran av jord 11
- 12. INDIA postkort ga rent vann Tilgang til rent drikkevann er en nødvendig forutsetning for retten til mat. I flere år har de tre hundre innbyggerne i landsbyen Ghaneshpur i Rae-Bareli-distriktet i Uttar Pradesh kjempet for å få tilgang til rent vann. Den lokale brønnen som skulle ha sørget for rent vann til landsbyboerne var forurenset. Hudsykdommer, bendelorm og diaré var vanlige konsekvenser av å drikke det gulaktige, salte vannet. Landsbyboerne var derfor avhengige av lange reiser til en nabolandsby hvor de kunne hente rent vann. Turen tok tre timer, tur-retur, og innebar store ulemper for arbeid i hjemmet og med jordbruket. Arbeidet med å hente vann gikk også utover barnas skolegang. I 2009 startet FIAN Norge en postkortkampanje hvor man krevde tilgang til rent drikkevann for inn- byggerne i Ghaneshpur. Hundrevis av nordmenn deltok i «Blå oktober»-kampanjen, som gikk nettopp på retten til vann. Som en del av en inter nasjonal undersøkende faktareise til India senere det året, leverte representanter for FIAN Norge og FIAN i Uttar Pradesh personlig disse post- kortene til direktøren for vannverket i Uttar Pradesh, Anurag Srivastava. Han beordret umid- delbart vanntester og sørget etter hvert for at det ble boret en 300-meter dyp brønn. Brønnen sørger nå for vann som er fritt for forurensende stoffer og som trygt kan drikkes og brukes til jordbruk og matlaging. FIAN følger med på saken for å sørge for at vannverket i Uttar Pradesh fortsetter å levere rent vann. Mr. Hemraj, 70 år gammel jordbruksarbeider og leder for lokalsamfunnet, uttrykte gleden i landsby- en:«Endeligfikkvidrikkevann,ogbarnebarna minekommerikketilålidemer.TakktilFIAN ogalledesomfulgteossivårlangekamp.» 12
- 13. 13 Colombia bønder vant i høyesterett I det landlige området Las Pavas i regionen Buenos Aires, har en colombiansk høyesteretts- avgjørelse kommet 123 familier til gode. Småsamfunnet i Las Pavas ble tvangsflyttet med politimakt i 2009, på forespørsel fra to selskaper som produserer palmeolje. Bøndene har kjempet utrettelig siden 1997, da de okkuperte upløyd jord og startet med jordbruksproduksjon. Uten andre måter å skaffe seg et levebrød på har famil- iene holdt ut en årelang kamp for å formalisere retten til beholde kontrollen over disse jordom- rådene. Lokalsamfunnet har gjentatte ganger lidd seg gjennom trakassering og forfølgelse, inkludert tvungen utkastelse, angrep fra paramilitære grup- per og ødeleggelse av avlinger. Som motsvar stiftet familiene Buenos Aires Småbrukerlag (ASOCAB), og de fremmet en anke hvor man ba om å reverse en rettslig avgjørelse som beor- dret utkastelse fra jorda i 2009. FIAN og en rekke colombianske organisasjoner har støttet familiene i Las Pavas i kampen deres. FIAN satte igang to hasteaksjoner hvor medlem- mer fra hele verden ble oppfordret til å skrive til den colombianske presidenten og be ham om å ta de nødvendige skrittene som måtte til for å formalisere familienes kontroll over jordom- rådene. I 2009 sendte FIAN sammen med andre organisasjoner en høringsuttalelse til dommeren med ansvar for saken. FIAN tilbød informasjon som kunne hjelpe retten med å fatte en avgjørelse i saken. I mai 2011 konkluderte Colombias høyesterett med at handlingene som hadde ført til tvang- sutkastelse av familiene i Las Pavas var ulovlige. Retten beordret en ny vurdering av spørsmålet om jordas eierskap. Såfremt revurderingen blir utført på en lovlig måte vil jordbrukersamfun- net etter hvert få tilbake retten til jordområdene. Dermed vil også bøndenes mulighet til å brødfø seg selv være garantert. Misael Payares Guerrero, leder i jordbrukersam- funnet, anerkjenner rollen til FIAN og andre støttespillere: «Vitrengerinternasjonalstøttet foråforsvarerettighetenevåre,fordivivivil oppnåenlevemåtehvorrespekt,ikkebare formennesker,menogsåfornaturen,eri høysetet.»
- 14. Uganda mistet jord til tysk kaffeselskap I august 2001 kastet den ugandiske hæren ut mer enn to tusen mennesker fra sine hjem i Mubende- distriktet i Uganda. Hæren gjorde dette på ordre fra regjeringen, som hadde leid ut beboernes jord til Kaweri Coffee Plantation, et datterselskap til Tyskland-baserte Neumann Kaffee Gruppe. 62-år gamle Elias Mbabazi forteller:«Jegvar hjemmedendagendautkastelsenbegynte. Soldaterstormetbokstaveligtaltjordavår, skjøtiluftaogjagdeossbort.Sårasertede husetvårt,hvorvihaddeboddi17år.Visøkte tilfluktiskogenlikeved.Husdyrenevåreløp avgårdeogåkerenbleødelagt.Toavbarna minedødesomfølgeavtvangsutkastelsen.» I mer enn 10 år har ugandiske myndigheter og Neumann Kaffee Gruppe hindret en juridisk prosess og unngått forhandlinger utenfor retts- salen, som kunne ha skaffet kompensasjon til de rammede. FIAN har støttet Mubende-folkets kamp siden 2002 og har rettet appeller både til ugandiske myndigheter om å respektere landets menneske- rettighetsforpliktelser, samt til Tyskland for å understreke landets ekstraterritorielle ansvar som hjemlandet til Neumann Kaffee Gruppe. Aktivister fra FIAN har organisert oppsiktsvek- kende gateaksjoner for å legge offentlig press på de ansvarlige aktørene i denne saken. I 2008 gjennomførte man en «symbolsk utkastelse» under slagordet «Coffee to Go» utenfor Neumann- hovedkontorene i Hamburg. I 2011, under tiårsmarkeringen for utkastelsen, demonstrerte FIAN-aktivister i en rekke europeiske storbyer og spilte hendelsene på ny utenfor flere av Ugandas ambassader. I 2009 sendte FIAN og de utkastede en formell klage til Tysklands innenriksministerium hvor man fastholdt at Neumann hadde brutt OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper. I 2011 ble OECD-saken henlagt uten noen løsning. Internasjonal pågang har bidratt til at rettssaken har blitt gjenopptatt i Uganda, men ti år etter utkastelsen har gjerningsmennene fortsatt klart å unndra seg straff. Hvis de ansvarlige får forbli ustraffet, vil FIAN støtte de utkastede i arbeidet med å få saken deres inn hos den afrikanske kommisjonen for menneskerettigheter og folkerett (ACHPR). 14
- 15. NEPAL informasjon hjelper HIV-rammede kvinner HIV/AIDS er utbredt i Accham, langt vest i Nepal. Sykdommen smitter vanligvis gjennom kontakt med mannlige gjestearbeidere som reiser til India – en vanlig praksis siden mange folk eier lite eller ingen jord hvor de kan dyrke sin egen mat. Arbeidsplasser er det få av i nærområdet. Etter å ha blitt smittet av sykdommen blir mange familier tvunget til selge jord og andre eiendeler for å få råd til medisiner og mat. Dette har forverret sulten og feilernæringen i mange husholdninger. Enker blir etterlatt med ansvaret for å brødfø fami- liene sine uten inntekt, jord eller arbeidsmuligheter. De må ofte stri med sin egen HIV-smitte, kjempe mot svekket helse og sosial stigmatisering. De blir ofte forvist av slektninger og nektet retten til jord. Tilgang til helsevern og næringsrik mat er livsviktig for å få til en effektiv behandling av HIV/AIDS. Men de som er påvirket av HIV/AIDS har ofte be- grenset kapasitet til å enten tjene penger til å kjøpe mat, eller å produsere nok mat til selvberging. Den nepalesiske staten er forpliktet til å oppfylle retten til mat til alle sine innbyggere, gjennom blant annet sosiale programmer. FIAN Nepal har støttet lokale organisasjoner med å utvikle tiltak som er rettet mot opplysnings- arbeid for rammede lokalsamfunn. Retten til mat og de spesielle behovene til mennesker som lider av HIV/AIDS står i fokus her. Et utfall har vært at man har dannet «kampkomiteer». Samtidig, som en respons til pågang fra FIAN og andre støttespillere, har lokale myndigheter i Accham godkjent tiltak på distriktsnivå som etablerer et eget støttefond for personer rammet av HIV/ AIDS. Fondet har delt ut 100 nepalesiske rupier (ca. 7 kroner) i måneden siden 2010 til rammede, enslige kvinner. Selv om summen er langt fra tilstrekkelig, har initiativet oppmuntret rammede grupper til å ta til orde for lignende tiltak i naboområder. Initiativet har også utløst lobbyvirksomhet for et lignende tiltak på nasjonalt nivå. 15
- 17. 17
- 18. FIAN SECTIONS FIAN Austria Schwarzspanierstraße15/3/1 1090Wien Austria phone: +43-01-2350239 office@fian.at www.fian.at FIAN Belgium RuevanElewijck35 1050Bruxelles Belgium phone: +32-26408417 fian@fian.be www.fian.be FIAN Brazil Rua19,N.35- Ed.DomAbel-Sala03 Centro-CEP74030-090 Goiânia-GO Brazil phone: +55-6230924611 fian@fianbrasil.org.br www.fianbrasil.org.br FIAN Germany BriedelerStraße13 50969Köln Germany phone: +49-2217020072 fian@fian.de www.fian.de FIAN Ghana P.O.Box2062 Accra Ghana phone: +233-244656632 mikeanane@yahoo.com FIAN International Secretariat Willy-Brandt-Platz5 69115Heidelberg P.O.Box102243, 69012Heidelberg Germany Phone:+49-6221-65300-30 Fax:+49-6221-65300-33 contact@fian.org www.fian.org FIAN International Secretariat - Geneva office MaisondesAssociations 15,RuedesSavoises 1205Genève Switzerland phone:+41-223280341 suarez-franco@fian.org winter@fian.org FIAN Honduras ColoniaTepeyac, BoulevardLasMinitas ApartamentosVista HermosaNo.17 Tegucigalpa Honduras Mailingaddress: ApdolPostal5303 phone: +504-2139258 fian@fian.hn www.fian.hn FIAN India SanjayK.Rai 7/37B,(TopFloor),Janpura-B. NewDelhi-110014 India phone:+91-1124374437 fiandelhi@yahoo.co.in fianindia@yahoo.com www.fian.in FIAN India / Andhra Pradesh T.RaviKumar 5-20/BAshoknagar,Kothur Khammam-507003 AndhraPradesh,India phone: +91-9866035859 fianap2003@gmail.com FIAN India / Karnataka c/oJohnBoscoyTulip 9thCross,Bhagyanagar Belgaum-590006 India phone: +91-8312484491 fianashraya@sancharnet.in FIAN India / Rajasthan c/oHEDCON/GRAVIS 67/145,PratapNagarHousing Board,Sanganer 303906Jaipur,India phone: +91-1412792994 rajendra@gravis.org.in 18 FIAN WORLDWIDE
- 19. -B. desh r ing FIAN India / Tamil Nadu 11P.T.RajanRoad,5Street Madurai-625002 TamilNadu,India phone: +91-4524220353 fiantn@rediffmail.com FIAN India / Uttar Pradesh c/o SanjayK.Rai A-8,SarvodayNagarIndira Nagar Lucknow-226016 UttarPradesh,India phone: +91-5222349556 fianup@yahoo.com FIAN India / West Bengal c/oIMSE,195JodhpurPark Kolkata-700068 India phone: +91-3324128426 fianwestbengal@vsnl.net www.fianwb.org FIAN Mexico Huatusco39,Col.RomaSur, Deleg.Cuauhtémoc C.P.06760MéxicoD.F. México phone: +55-51116256 fian_mex@yahoo.com.mx FIAN Nepal P.O.Box11363 Kathmandu Nepal phone: +977-15011609 info@fiannepal.org FIAN Netherlands DeWittenstraat25 1052AKAmsterdam Netherlands phone:+31-681243351 fian@fian-nederland.nl www.fian-nederland.nl FIAN Norway Kirkegata5 0153Oslo Norway phone: +47-95493248 post@fian.no www.fian.no FIAN Philippines 91MadasalinStreet, SikatunaVillage QuezonCity Philippines phone: +63-23743986 fian.philippines@gmail.com FIAN Sweden HammarbyAllé93 12063Stockholm Sweden phone: +46-86439347 info@fian.se www.fian.se FIAN Switzerland MaisondesAssociations 15,RuedesSavoises 1205Genève Switzerland phone:+41-223280340 fian@fian-ch.org www.fian-ch.org FIAN CO-ORDINATIONS FIAN Burkina Faso 11BP963CMS Ouagadougou11 BurkinaFaso phone: +226-70734522 fianburkina@gmail.com FIAN Ecuador LaIslaN27-24 yJoseValentin, SectordeLasCasas Quito Ecuador phone:+593-22237622 info@fianecuador.org.ec www.fianecuador.org.ec FIAN France 15RueGeorgesJacquet F-38000Grenoble France phone: +33-438210508 contact@fian.fr www.fian.fr FIAN Zambia Plot339,OffKuduRoad KabulongaExtension Lusaka Zambia mobile:+26-60966425784 anglmwape@yahoo.com ForFIANcontactsinother countries,pleasecontactthe FIANInternational Secretariat. 19