Karboksysomer er en oppkonsentrering av det CO2-fikserende enzymet rubisko i blågrønnbakterier og noen kjemoautotrofe bakterier. Prokaryoter har ikke organeller, og karboksysomene er derfor heller omgitt av et proteinskall. Proteinskallet rundt karboksysomene har likhetstrekk med proteinkappen rundt virus.
Det er to hovedtyper karboksysomer: alfa-karboksysomer i marine blågrønnbakterier, og beta-karboksysomer i blågrønnbakterier i ferskvann og brakkvann. Karboksysomene spiller en viktig funksjon i assimilasjonen av CO2 i akvatiske systemer, og man undersøker om de kan ha praktisk anvendelse i industriell CO2-fangst.
Rubisko er det hastighetsbegrensende enzymet i fotosyntesen. Det har lav affinitet for CO2, og oksygen er et alternativt substrat for enzymet. Ved å øke konsentrasjonen av CO2 omkring rubisko reduseres fotorespirasjonen. Man antar at karboksysomene ble utviklet under evolusjonen da konsentrasjonen av oksygen økte i atmosfæren.
Siden karboksysomene er krystallinske bidrar de ikke til økt osmolaritet i cellen. Karboksysomene inneholder også enzymet karbonsyre anhydrase, som katalyserer overgangen mellom CO2 og hydrogenkarbonat (bikarbonat HCO3-), og sørger for CO2 til rubisko. Proteintransportører deltar i transporten av uorganisk karbon inn i bakteriecellene, og det er hydrogenkarbonat som blir tatt opp i karboksysomene. Hydrogenkarbonat er den formen det er mest av ved høy pH, og denne formen diffunderer heller ikke lett ut av cellene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.