Magmatiske bergarter er bergarter dannet ved størkning eller krystallisasjon av magma, det vil si steinsmelte med oppløste gasser. Disse bergartene kan variere i kjemisk og mineralogisk sammensetning, og fra finkornet til grovkornet etter hvordan størkningen har foregått. Den har enten skjedd nede i jordskorpen og gitt dypbergarter – også kalt intrusive eller plutoniske bergarter – eller på jordoverflaten og gitt dagbergarter – også kalt ekstrusive, effusive eller vulkanske bergarter.
Faktaboks
- Uttale
- magmˈatiske bergarter
- Også kjent som
-
lavabergarter, størkningsbergarter
Ofte skiller man også ut gangbergarter eller hypabyssale bergarter som egen gruppe. Dypbergartene er generelt mer grovkornete enn dagbergarter og ganger fordi de størkner saktere. Ganger og dagbergarter (lavabergarter) kan imidlertid ha større enkeltkrystaller, såkalte fenokrystaller, som har krystallisert i et magmakammer i skorpen før magmaet nådde overflaten. Pyroklastiske bergarter, som dannes ved at vulkanske bergartsfragmenter slynges ut av vulkaner ved eksplosiv vulkansk aktivitet, regnes imidlertid ikke som magmatiske, men som klastiske (sedimentære) bergarter.
Magmatiske bergarter inndeles noen ganger etter avtagende SiO2-innhold i sure (mer enn 66 prosent), intermediære (66–52 prosent), basiske (52–45 prosent) og ultrabasiske (mindre enn 45 prosent).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.