Kalifeltspat er et viktig råstoff ved fabrikasjon av porselen og glasurer. Mindre mengder av særlig ren feltspat har gått til fremstilling av kunstige tenner (tannspat eller dentalspat).
Norge har hatt en relativt stor produksjon av stykkfeltspat fra granittpegmatittganger, hvor feltspatkrystallene kan bli 5–10 m lange. Utvinningen startet i 1792 fra Narestø ved Arendal. Forekomster har blant annet vært drevet i Rakkestad i Østfold, ved Kragerø og i Bamble i Telemark, i Tvedestrand, Arendal, Froland, Iveland og Evje i Aust-Agder, samt i Tysfjord-distriktet i Nordland.
Ved Lillesand drives et flotasjonsanlegg for fremstilling av kvarts- og feltspatkonsentrater. Tannspat produseres fra forekomster i Evje og Iveland. Amazonitt er en grønn smykkestensvarietet av mikroklin, kjent fra Tørdal, Evje og Sørfold. En hvit, plagioklasrik bergart (omdannet anortositt; se saussuritt) har vært brutt i Egersund-distriktet i Rogaland og ved Gudvangen og Florø i Sogn og Fjordane. Materialet har funnet anvendelse som fyllstoff (filler) i såpeproduksjonen og som tilslag til asfalt for å få til lyse veidekker.
Samlet årsproduksjon av feltspat i Norge er om lag 72 000 tonn til en verdi av 42 millioner kroner (2000).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.