lava – Store norske leksikon

Flytende lavastrømmer fra Kilauea på Hawaii. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Lava (Hawaii)

Av Bertelsmann Lexikon-Verlag, Gütersloh/KF-arkiv ※.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Lava er bergartssmelte (magma) som flyter ut av vulkanåpninger, og den bergart som dannes ved størkningen (lavabergart).

Faktaboks

Etymologi: italiensk, fra latin ‘vaske’

Ved utbrudd vil temperaturen i lavaen variere mellom 750 og 1350 °C. Basalt, som er den mest vanlige lavatypen, har normalt en temperatur på 1000–1200 °C. Høyere temperaturer kan oppstå ved avbrenning av gasser.

Ofte inneholder lavaene større eller mindre mengder krystaller som er dannet før utbruddet.

Seigheten (viskositeten) av en lava avgjør hvor fort og derfor ofte hvor langt den renner. Seigheten er avhengig av temperaturen (lav temperatur gir seigtflytende lava), gassinnholdet (høyt gassinnhold gir lettflytende lava) og den kjemiske sammensetningen (en basisk lava som basalt er mer lettflytende enn en sur lava som rhyolitt). Basaltiske lavaer kan strømme utover med en hastighet på mange meter per sekund.

Størknet lava

Basaltisk lavastrøm som dekker over en eldre lavastrøm, Krafla, Island.

Lava Krabla

Av Rune S. Selbekk.

Lisens: CC BY NC SA 3.0

Replava, Krafla, nord Island

replava

Av Rune S. Selbekk.

Lisens: CC BY NC SA 3.0

Størknede lavastrømmer er av to hovedtyper: Blokklava (hawaiisk aa) har en overflate av løse blokker av alle størrelser og former. Slike lavaer er rike på gasser som stadig unnviker og eksploderer, og på denne måten blir overflaten slått i stykker. Replava (hawaiisk pahoehoe) har en glatt, bølget overflate.

Lava som størkner under vann eller i våte omgivelser, kan danne såkalt putelava. Det er mulig å bestemme flyteretningen ut fra formen på «putene».

Lavatunneler og lavasjøer

I en lavastrøm kan den indre, flytende delen bryte igjennom den faste skorpen og etterlate et hulrom i form av en tunnel. Surtshellir på Island er en slik lavatunnel med en lengde på 1600 meter.

I vulkankratere kan lavaen holde seg flytende i lange tidsrom i såkalte lavasjøer, for eksempel Halemaumau i Kilaueas krater på Hawaii (til slutt ødelagt av utbrudd) og lavasjøen som i perioden 1894–1977 fantes i vulkanen Nyiragongo, Kongo (Zaïre).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Vulkanologi

Haakon Fossen

Universitetet i Bergen