lava

Det må veldig høy temperatur til for at bergarter skal smelte og bli til magma. I Jordas indre er det ekstremt varmt. Lavaen er derfor også veldig varm, ofte mellom 750 og 1350 grader.

Hvor fort lavaen renner ut og hvor langt fra åpningen lavaen renner, har å gjøre med hvor seig den er. Jo varmere lavaen er, jo fortere og lenger renner den. Er det mye gass i lavaen, renner den også fortere og lenger. Noen typer lava kan renne mange meter på ett sekund.

Når lava størkner på overflaten, kan den se forskjellig ut, avhengig av hva den inneholder og hvordan den har strømmet ut fra vulkanen.

• Blokklava har fått navnet sitt fra de løse blokkene den er laget av. Blokkene har alle slags størrelser og fasonger. I blokklava er det mye gass. Det gjør at blokkene sprekker opp og overflaten forandrer seg når tida går.
• Replava har glatt og bølgete overflate. Replava som renner utover, deler seg ofte i mange mindre «armer» som renner videre. Replava har fått navnet sitt fordi disse armene ligner litt på tau, eller rep.
• Lava som størkner under vann, blir ofte til putelava. Putelava ser ut som store bobler eller «puter».

Etter at lava har strømmet ut av en åpning i Jorda og størknet, kan det oppstå tunneler og hulrom.

På Island finnes det ei stor grotte i lava som har størknet. Grotta heter Surthellir, den er nesten to kilometer lang, femten meter bred og det er mellom åtte og ti meter under taket.

I kratrene på vulkaner kan lavaen være flytende i lang tid. Dette kalles lavasjøer.

• geologi
• magma
• vulkan