Rogaland

I Dalane i sørøst består berggrunnen av forskjellige grunnfjellsbergarter som danner et sterkt kupert og temmelig uoversiktlig landskap. Langs kysten dominerer en feltspatrik bergart, anortositt, som forvitrer langsomt og gir et skrint jordsmonn, og landskapet her har mange steder et goldt preg. Kystlinjen er relativt rettlinjet og uten skjærgård.

Lenger inne i landet blir gneis mer vanlig. I grunnfjellsområdet er det betydelige i forekomster av ilmenitt (titanjernstein) som utnyttes av Titania AS i Tellnes gruver øst for Jøssingfjord i Sokndal. Lenger nord i gneisområdet ligger en nedlagt wolframgruve i Ørsdalen i Bjerkreim.

I Indre strøk hever landet i Dalane seg mot nord og når 1000 meter over havet på nordsiden av Øvstebødalen/Hunnedalen, i overgangen til Ryfylke. Generelt for Dalane er et relativt lite samlet areal til jordbruksformål, noe som skyldes topografien med løsmasser av betydning bare i de stort sett trange dalene.

På Jæren ligger omdannede kambrosiluriske sedimentbergarter (blant annet fyllitt og glimmerskifer) over grunnfjellet. Viktigere for landskapet er imidlertid de mektige løsavsetningene som dekker berggrunnen; disse er sannsynligvis avsatt under nest siste istid. Disse danner et lavtliggende, svakt bølget slettelandskap i skarp kontrast til de kuperte og i stor grad nakne heiene i sør og øst.

På særlig de sørligste øyene i Boknafjorden finner man igjen adskillige av de kambrosiluriske bergartene som danner berggrunnen på store deler av Jæren, og landskapet på øyene her danner på mange måter en fortsettelse nordover av Jærens sletteland. Løsavsetningene på øyene er imidlertid mer sparsomme, og slettene er mange steder avbrutt av et småknauset, relativt lavtliggende heilandskap, ofte bestående av kaledonske dypbergarter som har trengt gjennom skifrene.

I forbindelse med slik fremtrengning er det enkelte steder dannet kobberforekomster. På Visnes på Karmøy var det gruvedrift frem til 1972. På Feøy utenfor Karmøy finnes en nikkelforekomst i gabbro av kaledonsk alder. Den varierte berggrunnen på og ved Karmøy med gabbro, granodioritt, grønnskifer, grønnstein og sedimentære bergarter skyldes at man her har et snitt gjennom gammel havbunn (en ofiolittsekvens) som ble skjøvet på land under den kaledonske fjellkjedefoldningen.

Ryfylke utgjør den mest kompliserte delen av Rogaland geologisk sett. Her finner man så vel grunnfjell som kambrosiluriske avsetninger og skyvedekker fra kaledonsk tid. Grunnfjellet dominerer i sør, sørøst for en linje Jørpeland–Årdal–Blåfjell. Her er store fjellvidder 800–1100 meter over havet. Lysekammen nord for botnen av Lysefjorden når 1304 meter over havet (se Lyseheiane). Lenger nord forekommer kambrosiluriske skifere hyppig over grunnfjellet, først og fremst sør for Suldalsvatnet og rundt Vindafjorden og dens armer. I disse områdene har forvitringen av skiferne gitt et mer fruktbart jordsmonn enn i grunnfjellsområdet.

Områdene med skyvedekker ligger over skiferne og danner på grunn av sin hardhet høytliggende fjellområder med markerte brattkanter mot skiferområdene. Disse fjellområdene når i Sauda og Suldal over 1600 meter over havet. Vassdalsegga på grensen mot Telemark i nordvest er med sine 1658 meter over havet Rogalands høyeste fjell. I mange av de dypt nedskårede dalene er det underliggende grunnfjellet blottlagt, for eksempel i Hellandsdalen i Sauda og i hoveddalføret i Suldal. I Sauda finnes en sinkforekomst som ble drevet i 1882–1898. Denne er nå tilgjengelig for besøk i turistsesongen.

På Haugalandet har man bergarter tilhørende «røttene» av den kaledonske fjellkjede, mest gneis av opprinnelig grunnfjellsalder. Lengst i sør, rundt Kårstø og på Austre Bokn, er det innslag av fyllitt, mens gneisene går igjen på Vestre Bokn. Landskapet blir gradvis lavere vestover og når vest for Skjoldafjorden bare unntaksvis høyere enn 300 meter over havet. Landskapet er likevel nokså kupert de fleste steder. Både på Haugesundshalvøya og i Ryfylke finner man løsmasser av betydning stort sett bare i bunnen av dalførene og langs fjordsidene.

Fjordene og hoveddalførene i Rogaland er i betydelig grad preget av den kaledonske fjellkjedefolding og sprekkdannelser i det underliggende grunnfjellet, og har en fremherskende sørvestlig–nordøstlig retning eller tilnærmet vinkelrett på dette. Eksempler på det førstnevnte har man særlig i de indre fjordene som Hylsfjorden, Jøsenfjorden, Årdalsfjorden og Lysefjorden og dalene innenfor samt i Øvstebødalen/Hunnedalen og Gyadalen i sør. Eksempler på det sistnevnte har man særlig i fjordene på Haugalandet (Førresfjorden, Førlandsfjorden, Skjoldafjorden, Vindafjordens ytre del/Sandeidfjorden, i Erfjordens indre del/Tyssefjorden) samt i Høgsfjorden øst for Stavanger.

Den kraftige iserosjonen i sprekkdannelsene i det harde grunnfjellslandskapet har i enkelte av Ryfylkes sørøstlige deler gitt landskapet et dramatisk preg med stedvis stupbratte fjellsider langs fjordene. Særlig er dette fremtredende i Lysefjorden med Preikestolen, en flat, utstikkende fjellhylle midtveis på nordsiden av fjorden på 604 meters høyde over havet, og Kjerag med den kjente Kjeragbolten. Kjeragplatået hever seg til vel 1000 meter over sørsiden av fjorden, like utenfor fjordbotnen og har stedvis nesten 1000 meter vertikale fall mot fjorden.

Rogalands eldste bosetting har etter alt å dømme funnet sted i fjelltraktene i Ryfylke for i alle fall 7000 år siden. Antagelig ble Jæren bosatt først 1000 år senere. I de første århundrene av vår tidsregning ekspanderte bosettingen sterkt. På 600–700-tallet gikk den imidlertid tilbake igjen og ble avløst av en ny vekstperiode i vikingtiden og middelalderen. Omkring 1700 var folketallet i fylket 26 000, og i 1800 var det økt til 41 000. Fra 1800 til slutten av 1840-årene ble folketallet fordoblet, og i 1920 var det ytterligere fordoblet til 166 000. Den sterke veksten på 1800-tallet skyldes de gode tidene i fiske og skipsfart, en betydelig nydyrking i jordbruket og ikke minst den begynnende industrialiseringen, både i byene og på Jæren. I denne sammenheng var også åpningen av Jærbanen mellom Stavanger og Egersund i 1878 av betydning.

Rogaland hadde i 1970-årene sterkest befolkningsvekst av landets fylker. Dette skyldtes ikke bare de kraftige vekstimpulsene fra petroleumsutvinningen, men også et dynamisk lokalt næringsliv, særlig på Jæren. Fra midten av 1990-årene har imidlertid den årlige relative veksten i folkemengden i Rogaland gått noe ned, og i tiårsperioden 2014–2024 økte fylkets folketall med gjennomsnittlig 0,8 prosent årlig som er samme vekstprosent som landet som helhet. I denne perioden hadde Akershus, Oslo, Østfold, Agder og Vestfold en sterkere befolkningsutvikling enn Rogaland, de øvrige ti fylkene en svakere utvikling. I 2024 er Rogaland med vel 499 000 innbyggere nummer fire av landets fylker etter folketall, etter Akershus, Oslo og Vestland.

Bosetningen i Rogaland er tettest i de ytre strøkene, særlig på Jæren og i Haugalandsområdet. Her bor henholdsvis 69 og 21 prosent av fylkets folkemengde (2024). Til sammenligning har Dalane og Ryfylke fem prosent hver av fylkets folkemengde (2024). Mens det på Jæren og Haugalandsområdet bor henholdsvis 146 og 77 personer per kvadratkilometer landareal, bor det i fylket som helhet 58 personer per kvadratkilometer (2024). Bosetningen i indre strøk er stort sett lokalisert til dalene og fjordsidene. Innenfor fjordbotnene finnes store, nesten folketomme områder.

Av de fire hovedområdene i Rogaland har Jæren hatt den sterkeste befolkningsveksten etter 1950, og dette har medført en kontinuerlig vekst områdets andel av fylkets samlede folkemengde. Selv om det er store geografiske forskjeller i befolkningsutviklingen i Rogaland, hadde alle de fire hovedområdene et klart høyere folketall i 2024 enn i 1950. Av enkeltkommuner (etter grensene 2024) har likevel fire kommuner et lavere folketall i 2024 enn i 1950: Hjelmeland og Suldal i Ryfylke og øykommunene Kvitsøy og Utsira.

Det er 23 kommuner i Rogaland. Stavanger kommune har høyest folketall (30 % av innbyggerne i fylket), Suldal har størst landareal (18 % av arealet i fylket).

Rogaland er blant landets mest urbaniserte fylker. Det er store regionale forskjeller i fylket, Jæren er den mest urbaniserte delen.

Etter SSBs definisjon er 68 tettsteder i Rogaland. 87 prosent av innbyggerne i fylket bor i et av disse tettstedene.

Dei ti største tettstedene er:

Jordbruket har en fremtredende posisjon, også i landsmålestokk. Dette skyldes både bøndenes faglige dyktighet, klima og jordsmonn og en allsidig og effektiv bruk av jorden. Siden slutten av 1800-tallet har det til tross for tettstedsveksten vært en nesten kontinuerlig økning i jordbruksarealet, først og fremst på Jæren, og det har vært satset sterkt på et variert og intensivt husdyrhold. En viktig forutsetning for dette ved siden av en effektiv drift av kulturjorden, er god utnyttelse av utmarksarealene og et høyt forbruk av kraftfôr. I saueholdet benyttes store arealer så vel på Høg-Jæren og søndre deler av Ryfylke som utenfor fylket (Sirdals- og Setesdalsheiene) til beite.

Gjennomsnittsstørrelsen på brukene (driftsenhetene) er ikke spesielt høy: Av brukene med over fem dekar jordbruksareal var gjennomsnittsstørrelsen 245 dekar, mot 252 dekar for hele landet i 2019. Rogaland har landets høyeste antall av både storfe, sau, svin og høns i 2019.

Rogalands fremtredende posisjon som jordbruksfylke skyldes særlig Jæren, som har bortimot halvparten av fylkets jordbruksareal. Melkeproduksjon spiller en vesentlig rolle i alle deler av fylket. Saueholdet betyr særlig mye i Dalane, Ryfylke og enkelte områder på Haugalandet i tillegg til de høyereliggende deler av Jæren. På Jæren merkes ellers et meget betydelig svine- og hønsehold.

Rogaland har nesten 1/3 av landets totale areal under glass. I denne sammenhengen merkes særlig dyrkingen av tomater og agurker på øyene i Boknafjorden. De to tidligere kommunene Finnøy og Rennesøy (fra 2020 del av Stavanger kommune) har i alt om lag halvparten av landets tomatareal under glass. Disse øyene har helt siden mellomkrigstiden vært landets viktigste område for denne dyrkingen. Ellers forekommer noe fruktdyrking stedvis i Ryfylke og på de indre øyene i Boknafjorden.

Skogbruk

Den produktive skogen dekker bare 15 prosent av totalarealet i Rogaland, og skogbruket er på den bakgrunn av relativt liten betydning i fylket. Det ble i 2023 avvirket 143 000 kubikkmeter skog for salg, og av fylkene har bare Oslo, Troms og Finnmark en mindre årlig avvirkning.

I Rogaland ble det 2023 ilandført fiskefangster på i alt 573 930 tonn rundvekt eller 23,1 prosent av samlet fangst ilandført i Norge. De to dominerende ilandføringskommunene er Karmøy og Eigersund som i 2023 til sammen mottok 99 prosent av fangstene ilandført i fylket. De ilandførte fangstene domineres av pelagiske arter.

Det drives atskillig fiskeoppdrett i Rogaland. I 2023 ble det slaktet laks og regnbueørret til en førstehåndsverdi på 6597 millioner kroner ved oppdrettsanleggene i fylket. Dette utgjør 5,9 prosent av verdien av samlet slaktemengde av disse fiskeartene på landsbasis.

Rogaland har en rekke lakse- og sjøørretførende elver, og i 2023 ble 32 497 kg eller 15,5 prosent av fangsten i vassdragene her i landet tatt i fylket. Av fangsten utgjorde laksen dette året 97 prosent. Det er lakseførende elver i de fleste delene av fylket. De viktigste vassdragene etter samlet oppfisket kvantum i 2023 er (i prosent av samlet kvantum i fylket): Bjerkreimsvassdraget (19), Suldalslågen (15), Dirdalsåna (9), Espedalsåna (9), Figgjo (7), Hååna (7) og Ognaelva (6).

Rogaland hadde 79 213 sysselsatte i industri og bergverk (inkludert petroleuksvirksomheten) i 2023. Dette utgjør 28,4 prosent av tallet på sysselsatte i denne næringen på landsbasis. og Rogaland er landets viktigste industrifylke etter sysselsetting, en posisjon fylket har hatt siden midt på 1990-tallet. Rogalands relativt sett økende andel av landets industrisysselsetting de siste tiårene, skyldes at industrien her har hatt et stort innslag av bransjer som på landsbasis har hatt en relativt gunstig utvikling. I første rekke gjelder dette petroleumsutvinningen som i sin tur både direkte og indirekte har gitt betydelige vekstimpulser for fylkets øvrige industri.

Bergverk, herunder oljeutvinning og tjenester tilknyttet denne, er den klart viktigste industribransjen i Rogaland med 54 prosent av industriens sysselsetting (2023). Den alt overveiende delen av denne er knyttet til oljeutvinningen og tjenester tilknyttet denne. Men fylket har også adskillig «tradisjonell» bergverksvirksomhet. I Sokndal ligger Europas største ilmenittprodusent, Titania, øst for Jøssingfjord i Dalane, og i Jelsa i Ryfylke og ved Hellvik i Eigersund kommune er det betydelige steinbrudd med adskillig eksport. Endelig må nevnes utnyttelsen av sand- og grusforekomster i Årdal i Hjelmeland og i Sandeid i Vindafjord.

Den andre viktige industribransjen er verkstedindustrien med 27 prosent av industriens sysselsetting hvorav det meste er maskin-, transportmiddel- (herunder bygging av skip og boreplattformer) og metallvareindustri (2023). Produksjonen av oljeplattformer er i særlig grad lokalisert til Stavanger og Haugesund, men det er anlegg for delleveranser og utrustning av plattformene flere andre steder i fylket. Verkstedindustrien for øvrig er også sterkt representert i flere av tettstedene på Jæren der man finner en rekke av landets største fabrikker for landbruksredskaper og -maskiner. Ellers er det betydelig virksomhet i disse bransjene også på Karmøy og i Eigersund.

Industrien har tradisjonelt vært basert på fylkets egne råstoffer som fisk og landbruksprodukter, samt tilgangen på lokal elektrisk kraft (særlig for jern- og metallindustrien), og ikke minst produksjon for fylkets øvrige hovednæringer. Dette preger i adskillig grad fortsatt fylkets industristruktur, selv med dagens betydelige petroleumsavhengighet.

Næringsmiddelindustrien er den viktigste industribransjen etter bergverk/petroleumsvirksomhet og verkstedindustri. Denne utgjør vel ni prosent av de sysselsatte i industrien (2023), og er svært variert. Næringsmiddelindustrien omfatter blant annet meierier, slakterier, fiskeforedling, frukt- og bærkonservering, møllevirksomhet og så videre. Dette gir næringsmiddelindustrien en viss geografisk spredning, men bransjen har likevel et tyngdepunkt på Jæren. Ellers merkes møllevirksomhet i Ryfylke (Tau) og fisketilvirkning særlig i Haugesund/Karmøy og Eigersund.

Trelast- og trevareindustri omfatter to prosent av de sysselsatte i industrien i 2023 og finnes i vesentlig grad i kommunene på Jæren. Primær jern- og metallindustri, som har noe over to prosent av industrisysselsettingen i Rogaland, domineres av to bedrifter, aluminiumsverket til Hydro Aluminium på Karmøy og Eramet i Sauda som produserer jern- og stållegeringer. Det er viktig virksomhet i jern- og metallindustrien også på Jørpeland i Strand.

Selv om tekstil- og bekledningsindustrien i dag bare sysselsetter snaut én prosent av de ansatte i industrien i Rogaland, er de bedriftene i bransjen man finner i Sandnes, Ålgård og Stavanger på Nord-Jæren av betydning også i landsmålestokk, blant annet med et par av Norges største ullvarefabrikker. Av andre industribransjer med betydning i landssammenheng er produksjon av gummi-, plast- og mineralsk produkter med blant annet Figgjos produksjon av vitroporselen i Sandnes og betongproduksjon i tilknytning til sand- og grusforekomstene i Årdal og Vindafjord.

Den tradisjonelle turisttrafikken har ikke helt den samme betydningen i Rogaland som i de øvrige vestlandsfylkene, noe som avspeiles på flere måter. Hotellene er for eksempel i vesentlig grad lokalisert til byene og det er ikke samme utpregede toppsesongen om sommeren som de fleste andre steder på Vestlandet. Overnattingene i Rogaland er ellers i stor grad yrkesrelaterte, 58 prosent, en andel som bare overgås av Akershus. Landsgjennomsnittet for de yrkesrelaterte overnattingene er 48 prosent (2023).