Melk er et gulhvitt sekret fra kjertler hos hunnpattedyr som er bestemt til å være avkommets første næring. Melken inneholder vanligvis alle stoffer og vitaminer som er nødvendige for avkommets livsopphold og utvikling i en periode.
I dagligtale betyr melk kumelk, og i Norge er det bare kumelk som kan kalles melk. For andre typer melk må det oppgis hvilket dyr den kommer fra. I Norge brukes også geitemelk og noe reinmelk; i andre land drikkes melk fra bøffel, moskus, hest og kamel, og det lages ost av sauemelk.
I store deler av verden blir melk som ikke er syrnet bare brukt som ernæring for spedbarn; tarmtottenes evne til å oppta melkens laktose blir borte med alderen hos mange folkeslag. Se også artikkelen om laktoseintoleranse.
Melkens sammensetning varierer fra art til art. Arv- og miljøbetingede forhold kan gi betydelige avvik fra tallene for melkens sammensetning. Også enkelte fugler, blant annet duer og keiserpingviner, skiller ut et melkelignende sekret («kromelk») i spiserørsområdet som føde for ungene.
Vår viten om menneskets bruk av dyremelk går tilbake til forhistorisk tid. Relieffer laget ved Ur i Kaldea for om lag 5000 år siden vitner om tidlig melkestell i vår kulturkrets. Egypterne brukte melk fra kyr. Både fra Romas og Athens storhetstid foreligger sikre beretninger om bruk av melk og melkeprodukter. Melkeprodukter var også reisekost for vikingene.
Kommentarer (4)
skrev Håkon Eide Hansen
svarte Anne Eilertsen
skrev Mats Linder
svarte Anne Eilertsen
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.