kamel

Pelsen er lys til mørk brun eller gråbrun. Kamelen har lengre og mørkere enn pelsen til dromedaren. Pelsen er lengst på halsen, puklene, hodet og brystpartiet. Kamelen er tilpasset et miljø med store temperatursvingninger. Den lange pelsen beskytter mot kulde, men felles i varme perioder.

For å unngå væsketap (dehydrering) svetter kameler lite, og de kan derfor i svært begrenset grad regulere temperatur ved å svette. Men de kan tåle at kroppstemperaturen øker med opp til seks grader.

Kamelen har lange, doble øyenvipper som beskytter øynene mot sand og støv. Neseborene kan lukkes helt. Ørene er små og er fôret med tett pels. Den har en tydelig renne fra nesen og ned til munnen som gjør at all væske som renner fra nesen fanges opp. Kameler har svært godt syn og luktesans. De kan fange opp lukter på tre kilometers avstand.

Kamelen lagrer fett i puklene. Når den har spist mye, vil puklene være runde og faste. Den kan da leve i noen uker uten mat og vann. Når energien er brukt opp, henger puklene slappe ned til siden.

Ville kameler lever i flokker bestående av én hann, noen hunner og deres kalver. Kjønnsmodne hanner forlater flokken og danner såkalte ’ungkarsgrupper’. Kameler er ikke territorielle, og flere flokker kan holde sammen i perioder. De kommuniserer med ulike lyder.

Under brunsttiden vil hannene konkurrerer om å pare seg med hunner. De prøver å skremme hverandre med for eksempel prusting og tramping. Hvis det ikke virker, kan de ty til spytting, biting og en slags bryting.

Kamelhunner føder én til to kalver hvert annet år. Forventet levealder for en kamel er omtrent 30 år.

Det er om lag 950 ville kameler igjen, og antallet synker. De fordeler seg på fire bestander i Kina og Mongolia. Den meste kjente lever i ørkenområdet Gobi. Arten er regnet som kritisk truet av verdens naturvernunion, IUCN.

Jakt er den største trusselen mot ville kameler. De brukes som mat, og de drepes fordi de konkurrerer med husdyr om vann og beiteområder. Kamelen trues også av at det som er igjen av leveområdene, blir bygget ut til blant annet gruvedrift og gassledninger. Disse aktiviteten forårsaker både habitatreduksjon og forurensning. Krysning med tamme kameler bidrar også til nedgang av arten i naturen.

Genetiske undersøkelser har vist at de tamme topuklede kamelene har vært adskilt fra sitt ville opphav (Camelus ferus) så lenge at de kan regnes som en egen art (Camelus bacterianus). Dataene tyder også på de er blitt temmet i Kina og Mongolia, ikke i Baktria som navnet tilsier. De er nå mest utbredt i Sentral-Asia samt i Afghanistan, Kina, Mongolia og Pakistan.

For mange norske barn og voksne er kamelen i barneboka Folk og røvere i Kardemomme by av Thorbjørn Egner velkjent. I boka som også er et hørespill synger den den talende kamel en egen sang om å frakte pepper og kanel.

Under slaget ved Stalingrad under andre verdenskrig, brukte Den røde armé kameler til å frakte store mengder last til fronten som sto i mot nazistenes forsøk på å okkupere byen. En kamel med navnet Kuznechik (som betyr gresshoppe) er kjent for å ha fulgt den sovjetiske hærens fremmasj helt til Berlin, hvor hen i følge myten skal ha blitt ledet bort til riksdagsbygningen for å spytte på den.