kamelfamilien

Unge kameler har (i motsetning til drøvtyggerne) beholdt alle tre fortenner i overmunnen, men to av dem felles tidlig. Voksne dyr har således én fortann i hver kjevehalvdel, og den ligner hjørnetannen. Underkjeven har tre fremadrettede fortenner i hver kjevehalvdel. Knoklene i håndroten og fotroten er vokst mindre sammen enn hos drøvtyggerne, likesom knoklene i mellomfoten og mellomhånden.

Dyrene har kun to tær (nr. 3 og 4) på hver fot, bitærne mangler. Den ytterste tå-falanksen er liten og ikke helt omgitt av en krummet klauv. Kamelene er tågjengere, de trår ikke på klauvene, men på en stor, elastisk tredepute som dekker nesten hele tåens underside. Kamelene har lange ben med lår tydelig avsatt fra kroppen. Gangformen er passgang.

Kameldyr er drøvtyggere, men magen er ikke så komplisert bygd som den typiske drøvtyggermagen og avviker fra denne med hensyn til proporsjoner på ulike mageavsnitt og ved at bladmage (omasum) mangler. Dessuten har kameldyrenes mage annen epitelkledning og er forsynt med andre kjertler enn hos drøvtyggerne ellers. Man antar derfor at kameldyrene har utviklet sine drøvtyggeregenskaper uavhengig av andre drøvtyggere.

Formagen har områder med nettformet forbundne folder som deler opp innsiden i små lommer (til sammen omkring 800), såkalte vannsekker. Tidligere trodde man at kamelene ved å lagre vann i disse sekkene kunne klare seg i lengre tid uten å drikke. Men vannsekkene alene kan ikke holde så mye vann som dyret behøver for en lengre marsj gjennom ørken uten vannkilder.

Vannsekkene kan iblant inneholde nesten rent vann som har vist seg å oppstå som stoffskifteprodukt ved nedbrytning av glykogen i musklene og fett avleiret i pukkelen. Dette vannet benyttes til å bløtgjøre føde som skal fordøyes. Foruten vann som fås indirekte ved nedbrytning av stoffer lagret annetsteds i kroppen, holder kamelene store kvanta vann i muskulaturen, særlig i bindevevet.

En kamel kan ta opp i seg mer enn 100 liter vann på én gang. Den økonomiserer med vannet, for eksempel ved å konsentrere urinen sterkt.

Kamelene er de eneste pattedyrene som har ellipseformede, røde blodceller.

Kamelslekten, Camelus, kjennetegnes av ryggpukkel, og tilhører den gamle verden. Den har to arter, kamel eller topuklet kamel, også kalt baktriakamel (Camelus bactrianus), og dromedar eller enpuklet kamel (Camelus dromedarius). Anatomisk er det ikke større forskjell mellom dem, bortsett fra fettpuklene, og de regnes av og til som underarter av samme art.

Lamadyrene er mye mindre enn kamelene. De mangler fettpukkel. Hårlaget er langt og bløtt. Lamaene finnes særlig i det vestlige og sørvestlige Sør-Amerika. Det er to slekter av lamadyr, med fire arter:

• Lamaslekten består av den ville arten guanako, Lama guanicoe og den tamme arten lama, Lama glama.
• Vikunjaslekten består av den ville arten vikunja, Vicugna vicugna, og den tamme alpakkaen, Vicugna pacos.

Tamartene har vært holdt tamme i uminnelige tider. Da spanjolene kom til Peru, brukte inkaene lamaer både som lastedyr og melkekveg. Alpakkaen har vært holdt som husdyr vesentlig for ullens skyld.