Jæren

En avgrensning av Jæren basert på dagens kommunegrenser omfatter de åtte kommunene Stavanger, Sandnes, Randaberg, Sola, Klepp, Time, Gjesdal og Hå. Dette gir Jæren et areal på på 2569 kvadrakilometer og et befolkning på 346 176 innbyggere, henholdsvis 27,4 prosent av arealet og 69,3 prosent av folketallet i Rogaland.

Fra et naturgeografisk synspunkt faller imidlertid de østre delene av Sandnes og Gjesdal og sørligste del av Hå (Ogna) strengt tatt utenfor ettersom landskapet her bryter nokså klart med det en finner ellers på Jæren, først og fremst i forhold til landskapet på Låg-Jæren. Etter Stavangers utvidelse nordover i 2020 har også denne kommunen fått områder som faller utenfor det en tradisjonelt forbinder med Jæren; dette gjelder i særlig grad øya Ombo. Flere av de øvrige øyene har imidlertid et visst innslag av jordbruksarealer som i mangt kan minne om Jæren og kan i noen grad betegnes som en fortsettelse av jærlandskapet mot nord. Av praktiske årsaker har det vært nødvendig å basere avgrensningen av Jæren på kommuneinndelingen og ikke fullt ut på naturgeografiske forhold.

Låg-Jæren er en lavtliggende hylle i det faste fjellet som består av omdannede, kambrosiluriske skifere (fyllitt). Fyllitten er dekket av mektige lag morenemateriale som gir dagens landskap dets karakter.

Den vanlige teorien om Jærens tilblivelse går ut på at en bre (Skagerrakbreen) fra sørøst under nest siste istid har lagt opp en mektig morene på den lave hyllen. Morenematerialet er skrapt opp fra havbunnen og består for det meste av kalkholdig leire, stedvis med betydelige mergelforekomster. Over denne er det under siste istid avsatt et tynt morenelag, lagt opp av breen, som har støtt over grunnfjellet i nordøst. Materialet i denne øvre morenen er sand, grus og stein. I sør er dette øvre laget sparsomt; stedvis mangler det. Samlet tykkelse på morenematerialet går opp i over 100 meter i sør; det minker nordover.

Bare få steder stikker bart fjell opp av Låg-Jærens morenedekke, for eksempel i og omkring Stavanger. Overgangen til Høg-Jæren (over cirka 120 meter over havet) er skarp i nord og tydelig også i sør. Heilandskapet på Høg-Jæren har bare et sparsomt morenedekke (sand og grus) over grunnfjellet i undergrunnen.

Kystlinjen langs Jæren er sør for Sola forholdsvis rettskåret og nesten uten øyer utenfor. I nord trenger blant annet Hafrsfjord inn, og her finnes noen mindre øyer utenfor kysten. Langs stranden er det flygesand, særlig i nord. I sør har brenningene lagt opp en mer eller mindre sammenhengende voll av rullestein. Jæren mangler marine avsetninger. Man regner med at Jæren har vært trebar fra klimaforverringen ved inngangen til jernalderen.

Jærstrendene med innsjøene innenfor er blant de mest fuglerike områdene i landet, og et viktig overvintrings- og hekkeområde for en rekke arter. Jærstrendene landskapsvernområde ble opprettet i 1977.

Jæren ble tidlig isfritt og derved tidlig bosatt. Det er gjort en rekke funn fra steinalder og bronsealder, men særlig de rike funnene fra jernalder og vikingtid er interessante. Her er de rikeste funn av jernalderbebyggelse i Norge. Flere usammensatte gårdsnavn vitner også om meget gammel bosetning (for eksempel Sola, Sele, Orre, Hå og Reve).

Dagens bosetning er i dominerende grad konsentrert til Låg-Jæren, ikke minst til områdene rundt Stavanger og Sandnes. Av Jærens befolkning bor 92 prosent i tettsteder (2023). Folketallet øker raskt både i byene og landdistriktene; for Jæren samlet økte det med gjennomsnittlig 1,3 prosent årlig i tiårsperioden 2014–2024 mot 0,8 prosent årlig både i Rogaland og i landet som helhet.

De største tettstedene på Jæren er (innbyggertall 2023): Stavanger/Sandnes (234 757), Bryne (13 151), Ålgård/Figgjo (11 876), Kleppe/Verdalen (9859), Kvernaland (7824), Nærbø (7515) og Hommersåk (6729).

Helt til midten av 1800-tallet ble Jærens jordbruksressurser dårlig utnyttet, i første rekke som følge av storsteinet jord og stort innslag av lynghei, torvmyr og vannsyk jord. Fra 1860-årene begynte en nydyrkingsperiode som mot slutten av 1800-tallet ble stimulert av blant annet tekniske nyvinninger, bedre kommunikasjoner (Jærbanen åpnet i 1878) og utviklingen av landbrukssamvirket.

Flere til dels store vann er uttappet, myrer drenert, sur lynghei er lagt under plogen og jorden er renset for stein. Naturlig torvmyr, som tidligere var et karakteristisk trekk i landskapet, er det lite igjen av. Det finnes ennå atskillig dyrkbar jord som ikke er dyrket opp, samtidig som dyrket jord mange steder kommer i konflikt med utbyggingsbehov.

Jorden er i utgangspunktet ikke spesielt næringsrik, og før de moderne landbruksmaskinene gjorde sitt inntog, kostet det et uendelig slit å få den dyrkbar. Jærens fortrinn som jordbruksområde er først og fremst knyttet til klimatiske forhold og jordens egnethet til maskinell drift. Vekstperioden og beitetiden er lang, og forholdet mellom varme og nedbør er gunstig for gressvekster og rotfrukter. Hovedvekten i jordbruket ligger på et variert husdyrhold med melkeproduksjon, svine- og hønsehold, samt sauehold på Høg-Jæren og i de tilstøtende områder av Dalane.

De åtte kommunene på Jæren har 0,8 prosent av Norges areal og 6,2 prosent av folketallet (2024). Til sammenligning har området 5,5 prosent av jordbruksarealet i drift, men bare 1,3 prosent av kornarealet (2023). Husdyrholdet er meget stort, og Jæren har 20,4 prosent av landets avlssvin, 8,2 prosent av sauene over ett år og 11,8 prosent av storfeet (2023). Avlingene per arealenhet og avkastningen per dyr er dessuten gjennomgående høyere enn ellers i landet. Jæren har for øvrig en rekke offentlige institusjoner tilknyttet jordbruket, blant annet forsøksgårder, kontrollstasjoner og stamsædgårder.

Industrien på Jæren er betydelig og omfatter 22,3 prosent av arbeidsplassene i området (2023). Klart viktigste industribransje er bergverksindustrien inkludert oljeutvinning og tjenester tilknyttet denne som har noe under to tredjedeler av alle arbeidsplassene i industri (2023). Ellers har verkstedindustrien i alt 26 prosent av arbeidsplassene i industri, det meste av dette er maskin- og metallvareindustri (2023). Viktigste industribransje ellers er næringsmiddelindustrien som har åtte prosent av arbeidsplassene i industrien.

Et typisk trekk ved en stor del av industrien på Jæren utenom petroleumssektoren at den er knyttet til eller vokst frem i kjølvannet av jordbruksvirksomheten, for eksempel næringsmiddelindustri (meierier, slakterier og lignende) og produksjon av landbruksredskaper- og -maskiner. Landets største bedrifter i sistnevnte bransje ligger på Jæren (Bryne, Kleppe, Kvernaland og Nærbø).

Ellers kan man nevne bransjene gummi-, plast- og mineralsk industri (blant annet flint- og porselensproduksjon på Figgjo i Sandnes), trevareindustri (blant annet ferdighusproduksjon) og grafisk industri (særlig i Stavanger). På grunn av petroleumssektorens store sysselsetting på Jæren har imidlertid de tre nevnte bransjene i alt bare bare noe over fire prosent av industriens sysselsatte (2023).

Det er utbygd et stort industriområde på Forus, i grenseområdet mellom Stavanger, Sola og Sandnes, med blant annet landets største slakteri og et større forretningssenter.

Sørlandsbanen går sentralt gjennom Låg-Jæren, og de fleste av de største tettstedene på Jæren ligger ved jernbanen. Det er hyppige avganger med lokaltog på strekningen Stavanger–Egersund; det er fra 2009 dobbeltspor på strekningen Stavanger–Sandnes. Ny, stor godsterminal ble åpnet ved Ganddal stasjon i Sandnes i 2008.

Hovedveien over Jæren er fylkesvei 44 (Stavanger–Sandnes–Bryne–Egersund). E39 tar fra Sandnes en østlig trasé gjennom tynt bebodde områder på Høg-Jæren. Ryfylkeveien, riksvei 13, har sitt utgangspunkt i Sandnes. For øvrig har Jæren et tett veinett.

Det er fergefri veiforbindelse mellom Stavanger og Tau i Ryfylke (Ryfast) og fergefri kryssing av Boknafjorden er under arbeid (Rogfast, se Rogaland). Denne vil få verdens lengste og dypeste undersjøiske veitunnel.

Det er internasjonal lufthavn på Sola (Stavanger lufthavn, Sola).

• dialekter på Jæren

• Jøssang, Lars Gaute: Industrieventyret på Jæren : 1800–2000, 2004, isbn 82-90929-19-6
• Lye, Kåre Arnstein, red.: Jærboka, 1978–1981, tre bind
• Lærdal, Snorre; Lærdal, Endre; Reime, Sigbjørn: Oppdag Jæren : ei vandring i natur og kultur, 2007, isbn 978-82-92579-09-1