Den kaledonske orogenese

Den kaledonske orogenese er den geologiske prosessen som dannet Den kaledonske fjellkjeden fra ordovicium til tidlig devon.

Den kaledonske orogenesen ble drevet av kreftene som oppsto da den Laurasiske platen (med Nord-Amerika) beveget seg mot den Baltiske platen (med Skandinavia). Begge disse platene hadde et større kontinent med havbunnskorpe rundt, adskilt av et havområde (Iapetushavet) som gradvis ble mindre. Etter et langt forspill forsvant havet ned i mantelen, og de to kontinentene kolliderte. Det førte til at Den kaledonske fjellkjeden reiste seg. Selve kollisjonen skjedde i silur til tidlig devon langs Grønland og Skottland på den Laurentiske siden, og Skandinavia på den Baltiske siden. I Norge og litt inn i Sverige ble jordskorpen presset sammen og fortykket, mens høye fjell reiste seg langs hele Norge. De høyeste fjellene var trolig lokalisert i Sogn-Møre-området og var trolig på høyde med dagens Himalaya.

En viktig prosess under fjellkjededannelsen er skyvning, eller dannelsen av skyvedekker. Skyvedekker er store flak av jordskorpen som presses bort fra kollisjonssonen, over den eksisterende jordskorpen. Dermed blir jordskorpen tykkere og blir både dypere og høyere. Det er horisontalkreftene fra platebevegelsene som fører til dette presset. Da de opphørte, falt den fortykkede jordskorpen sammen. Fjellkjeden kollapset, skorpen ble tynnere igjen og sammen med erosjon førte det til at fjellene etterhvert ble lavere. Disse prosessene er videre beskrevet under Den kaledonske fjellkjeden.