Telemark

Telemark kan geologisk sett deles i tre hoveddeler:

• Oslofeltets bergarter øst for Skien
• omdannede kambrosiluriske sedimenter helt i nordvest på Hardangervidda
• resten av Telemark tilhørende det sørøst-norske grunnfjellsområdet.

Berggrunnen i den delen av Oslofeltet som stikker inn i Telemark, består av magmatiske bergarter fra perm i en 6–14 kilometer bred sone fra Brevik til Nordagutu, og vest for dette en cirka tre kilometer bred stripe med kambrosiluriske sedimentbergarter (kalk- og leirskifer).

Grunnfjellets bergarter i Telemark har et svært uensartet preg, og danner et landskap som er helt ulikt de flatere og lavere grunnfjellsområder lenger øst i landet. I nordøst finnes den såkalte Telemarksuiten, hvis mest karakteristiske bergart er den svært harde kvartsitten. I dette området finnes de høyeste fjellene i Telemark (Gausta 1883 meter over havet, Lifjell og Blefjell). De øvrige deler av grunnfjellsområdet består hovedsakelig av gneiser og granitter. Lenger vest finnes fyllitter, flere steder med overliggende, opprinnelig prekambriske bergarter som ble skjøvet frem under den kaledonske fjellkjedefoldningen. I dette området når Vassdalsegga på grensen til Rogaland 1658 meter over havet.

Den betydelige nivåforskjellen mellom fjellområdene i nordvest og de lavere skogsområdene i sørøst har sammenheng med den tertiære landhevinga for cirka 50 millioner år siden da hele den skandinaviske landblokka ble hevet, mest i vest.

Flere steder i Telemark har det vært gruvedrift, for eksempel jernmalm på Langøy ved Kragerø og Søftestad i Nissedal og niobmalm på Søve ved Ulefoss.

Telemark mangler de lange, rettlinjede dalene som er karakteristiske for Østlandet ellers. Landskapet er kupert og uoversiktlig. Det meste av Telemark har avløp til Skiensvassdraget, som samler sine ulike grener i Norsjø. Herfra renner Farelva, nedenfor Hjellevatnet kalt Skienselva, cirka 16 kilometer til Frier.

To av elvene som munner ut i Norsjø, kommer fra Hardangervidda. Den østligste har utspring like sør for Hårteigen i Ullensvang kommune. Her renner Kvenna østover til Møsvatn og Måna videre til Tinnsjø. Fra Tinnsjø renner Tinne videre til Heddalsvatnet. Herfra renner Sauarelva til Norsjø.

Fra traktene sørøst for Belganuten i Ullensvang kommune renner den vestligste av Telemarksvassdragets kildeelver til Totak og videre som Tokke til Bandak, Kviteseidvatn og Flåvatn. Herfra renner Lundeelva, nedenfor vannet Nome kalt Eidselva, østover til Norsjø. Seljordselva kommer fra traktene sørvest for Gausta og renner gjennom Seljordsvatnet til Norsjø.

Vassdraget er kanalisert slik at båter kan gå opp Vest-Telemarkvassdraget til Dalen ved Bandak (72 meter over havet) og Øst-Telemarkvassdraget til Notodden ved Heddalsvatnet (16 meter over havet).

De tre store sjøene i den sørvestligste delen av Telemark, Vråvatn, Nisser og Fyresvatn, har avløp til Nidelva, som munner ut ved Arendal. Helt i sørøst renner Siljanvassdraget til Farris i Vestfold. Ved Kragerø munner Kragerøvassdraget, med kilder øverst i Drangedal. Dette vassdraget danner den store innsjøen Toke.

Grenlandsområdet har kystklima med mild vinter og sval sommer, med nedbørmaksimum i oktober. Kaldeste måned har en gjennomsnittstemperatur på -2 °C, varmeste måned 17 °C. I innlandet har kaldeste måned -8 °C og varmeste 17 °C, avtakende med høyden. Nedbørmaksimum er i august.

• Les mer om klima i Telemark.

Det er 17 kommuner i Telemark. Skien kommune har høyest folketall (32 % av innbyggerne i fylket), Vinje har størst landareal (20 % av arealet i fylket).

Etter SSBs definisjon er 35 tettsteder i Telemark. 78 prosent av innbyggerne i fylket bor i et av disse tettstedene.

Dei ti største tettstedene er:

Området har skiftende vilkår for jordbruk. Et belte med god jord under marin grense går fra Brevik over Porsgrunn og Skien, langs vestsiden av Norsjø og grener seg mot vest til Lunde og mot nord til Sauherad, Heddal og Bø. Vekstvilkårene her er generelt gode. I skog- og fjellbygdene ligger jordbruksarealene for høyt og oppstykket til å være egnet for kornproduksjon. Jordbruket i Telemark kjennetegnes av et stort innslag små bruk som mange steder gir dårlig grunnlag som selvstendig levevei, og det drives ofte i kombinasjon med skogbruk. Samlet gir dette mulighet for familiebruk som levevei for mange.

Fiske som næringsvei på Skagerrakkysten har avtatt sterkt. Fiskeoppdrett betyr lite i Telemark. De større elvene er lakseførende.

Deler av Telemark har et mangfold av bergarter som det gjennom historien har vært drevet en betydelig bergverksdrift på, men i 2019 var denne virksomheten meget beskjeden.

Norsk Hydro startet utbygging av fossefall i øvre del av Skiensvassdraget tidlig på 1900-tallet, og grunnla norsk kraftkrevende industri på Rjukan, senere på Notodden. Etter hvert ble det industrielle tyngdepunktet flyttet til kysten, med Herøya ved Porsgrunn som Norges største industriklynge. Med oppbyggingen av petrokjemisk industri i Bamble fra 1970-åra befestet Grenland sin posisjon som et industrielt sentrum i Norge.

Viktige turistmål finnes så vel i høyfjellet som ved kysten. I en spesiell stilling står den livlige sommertrafikken på de kanaliserte vassdragene som fører fra Skiensfjorden helt til Dalen ved vestenden av Bandak, Skien-Norsjøkanalen og Bandak-Norsjøkanalen, som sammen utgjør Telemarkskanalen. Byene langs kysten, særlig Kragerø og skjærgården utenfor, har stor trafikk i sommermånedene.

Viktige turistmål i fjellet er de sørøstre delene av Hardangervidda, Lifjell og Blefjell. På Rjukan fører Krossobanen til Gvepseborg med praktfull utsikt til Gausta, på Vemork finnes Norsk Industriarbeidermuseum. Bø Sommarland er Norges største vannpark. Morgedal markedsføres som «skisportens vugge».