Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Etter reversering av regionreformen er det fra 1. januar 2024 er det 15 fylker i Norge. Slik ser det nye fylkeskartet ut.
.

Regionreformen er en omlegging i form av sammenslåinger til færre og større fylker i Norge, og endringer i fylkeskommunenes oppgaver.

Faktaboks

Også kjent som

regionreforma, fylkesreformen, fylkesreforma

Mens det før 2018 var 19 fylker i Norge (medregnet Oslo), ble antallet redusert til 11 fra 1. januar 2020. Initiativet til regionreformen kom fra Regjeringen Solberg. Endringen i fylkesinndelingen ble vedtatt av Stortinget i 2017. I 2022 ble det vedtatt delvis reversering av regionreformen, og fra 1. januar 2024 er det 15 fylker i Norge.

Fylkesinndeling 2020–2024

Fra 1. januar 2020 hadde landet følgende fylkesinndeling:

Reformvedtaket førte til politisk uro og til dels sterke protester. På Stortinget ble reformen vedtatt med knappest mulig flertall – anført av de borgerlige regjeringspartiene (Høyre og Fremskrittspartiet). Denne motstanden kom også klart til uttrykk på lokalt nivå. I en folkeavstemning i Finnmark i mai 2018 var det over 80 prosent av de som stemte som sa nei til en sammenslåing med Troms. Også resultatet fra det første fylkestingsvalget etter reformen innebar en svekket oppslutning om regjeringspartiene – med en samlet stemmeandel på 36,5 prosent – mens partiene på venstresiden samlet fikk en oppslutning på 56,2 prosent.

Fylkesinndeling 2024

I 2022 ble det vedtatt delvis reversering av regionreformen, med oppløsning av fylkene Viken, Vestfold og Telemark og Troms og Finnmark.

Fra 1. januar 2024 har Norge følgende 15 fylker:

Fylkeskommunenes oppgaver

Som del av regionreformen fikk fylkeskommunen overført ansvaret for enkelte statlige oppgaver. Tidligere hadde fylkeskommunen i hovedsak ansvaret for drift av videregående utdanning, voksenopplæring, koordinering av kollektivtransporten og tannhelse. Den mest omfattende oppgaven som ble overført var det totale ansvaret for fylkesveiene, som sammen med ansvaret for lokal rutetransport (med unntak av jernbane), lokale baneløsninger, tillatelser til ekspressbussruter, skoletransport og annen tilrettelagt transport (TT-transport) gir fylkeskommunen en betydelig rolle på samferdselsområdet. Også innenfor naturvern og regional kulturminneforvaltning fikk de reformerte regionene økt ansvar, og fylkeskommunene ble styrket som næringspolitiske aktører blant annet gjennom økt ansvar overfor Innovasjon Norge og Siva.

Historikk

Fylker i Norge
Fra 2020–2024 hadde Norge 11 fylker (bildet). Fram til regionreformen som ble gjennomført 2018–2020 var det 19 fylker.
Fylker i Norge
Av /Store norske leksikon.
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Fylkeskommunens status diskuteres stadig, og fra tid til annen har det vært foreslått både å nedlegge den og å gjøre fylkeskommunene (fylkene) større. Denne diskusjonen skjøt fart under prosessen om ansvaret for driften av sykehusene, som fra 2002 ble overført fra fylkeskommunene til statlig eide regionale helseforetak.

Diskusjonen påvirkes også av at fylkeskommunen står langt svakere i folks bevissthet enn staten og kommunene. Dette kommer til uttrykk ved at valgdeltakelsen er lavest til fylkestingsvalgene.

Sannsynligheten for en avskaffelse av fylkeskommunene økte sterkt etter stortingsvalget i 2013, da Høyre og Fremskrittspartiet dannet en koalisjonsregjering. Imidlertid valgte Regjeringen Solberg – med støtte fra Venstre og Kristelig Folkeparti som den første tiden sto utenfor regjeringen – en større reform i den hensikt å styrke fylkeskommunene.

I april 2016 la Kommunal- og moderniseringsdepartementet fram en stortingsmelding der det ble foreslått å utvikle og iverksette en ny forvaltningsstruktur på regionalt nivå. I stortingsmeldingen ble det foreslått at det etableres om lag ti større politisk styrte regioner. Regjeringens forslag til en slik regionreform ble behandlet sammen med forslaget om en ny kommuneinndeling (kommunereformen), og Stortinget vedtok at landets 19 fylker fra 2020 skulle bli slått sammen til 11.

Med Regjeringen Støre etter valget i 2021 ble det åpnet for at fylkeskommunene på eget initiativ kunne få løst opp sammenslåingen vedtatt i regionreformen. Stortinget vedtok 14. juni 2022 deling av følgende fylker:

  • Viken deles i tre nye fylker: Østfold, Akershus og Buskerud.
  • Vestfold og Telemark deles i to nye fylker: Vestfold og Telemark.
  • Troms og Finnmark deles i to nye fylker: Troms og Finnmark.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (6)

skrev John Engebretsen

Denne teksten bør oppdateres: 2020 er ikke lenger framtid.

skrev Andreas Tjernshaugen

Takk for beskjed! Teksten om fylkesinndelingen er oppdatert. Vi skal også få sett over teksten om fylkeskommunens oppgaver, der må vi sjekke litt mer før vi kan oppdatere.

skrev Jon Gisle

Burde det ikke innledningsvis stå "med unntak av fire "gamle" fylker"? Oslo er jo også et "gammelt" fylke.

skrev Bjørnar Munkerud

Jeg synes det ville vært på sin plass å oppdatere artikkelen med informasjon om den delvise reverseringa av reformen (med vedtak i 2022 og ikrafttredelse i 2024). Evt. kan dette gis egen artikkel.

Jeg er dog ikke kjent med noen betegnelse på denne prosessen, og den virker heller ikke allment å anses som en del av selve regionreformen. Både reformen og reverseringa har innvirkning og tilknytning til andre endringer (som navneendringer, fylkes- og kommunegrenseendringer, overføringer av kommuner mellom fylker, kommunesammenslåinger og innflytelse på valgkretser), så her er det uansett fint med litt detaljer og kjøtt på beinet generelt.

svarte Kjersti Kanestrøm Lie

Hei Bjørnar, takk for innspill! Jeg er enig i at dette bør med. Jeg noterer det hos oss, og håper vi får gjort noe med dette rimelig snart. Mvh. Kjersti, redaktør

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg