tele

Vann som fryser til is utvider seg med cirka 10 prosent, men det er ikke denne utvidelsen alene som er årsak til telehiv.

Når vannet i jorden fryser til is vil dannes det en liten iskjerne i bakken. Denne iskjernen vil tiltrekke seg vannet i omgivelsene som ikke er frosset, og etterhvert vokse til en større ismasse. Dette kalles for islinser. Telehiv oppstår når innholdet av islinser gjør at bakken utvider seg. I eksperimenter har det blitt vist at bakken på denne måten kan utvide seg med opptil 40 prosent. For at telehiv skal oppstå må jordarten inneholde finkornet materiale som leire og silt.

Hvor dypt telen går, er avhengig av temperaturen ved bakkeoverflaten og hvor tykt snødekket er. Snødekket hindrer varmetap fra jorden til atmosfæren, og en kald vinter med lite snø gir dypest tele. Dersom temperaturen i bakken ikke overstiger null grader celsius i løpet av en toårsperiode, kalles fenomenet permafrost.

Telehiv fører til en oppbulning av bakkeoverflaten, og fører til at steiner flyttes opp til overflaten. Uforstyrret vil dette kunne føre til for eksempel strukturmark.

Teleløsningen (opptiningen av telen) om våren gjør ofte skade på veier og andre anlegg, fordi telen har trukket vann opp fra undergrunnen slik at jorden i løpet av vinteren får vannoverskudd. Dette skjer når islinsene smelter. I polare og alpine strøk fører tele og teleløsning blant annet til jordsig og jordflytning (se solifluksjon).

• solifluksjon
• permafrost