Nes kirke (Sauherad)

Nes kirke ligger som navnet tilsier på Nestangen, et stort og fruktbart nes som stikker ut i Norsjø. Det er på mange måter en merkelig kirke. Den er rikere utsmykket med steinskulptur enn de fleste andre kirker i Norge. I tillegg har den rike middelalderske kalkmalerier som ble avdekket under tykke kalklag i 1937–1939.

Kirken var i lange tider en annekskirke, men unngikk heller ikke de store ombyggingene som så mange andre middelalderkirker ble utsatt for på 1800-tallet. Hele det gamle inventaret unntatt altertavlen ble kastet ut, og interiøret ble overmalt med triste farger, et tårn ble bygget i vest og et sakristi i øst. Heldigvis ble deler av inventaret sendt på museum, slik at det er bevart for ettertiden.

Middelalderkirken består av skip og kor. Skipet har vest- og sørportal, og koret har sørportal. Koret er utvendig rett avsluttet mot øst, men innvendig er det utspart en halvrund apsis i den tykke østveggen. Koret er overhvelvet av et tønnehvelv av naturstein, noe som er svært uvanlig på landsbygda i Norge. Korbuen er bevart i sin opprinnelige, smale form.

Utfra den romanske stilen kirken er bygget i, kan den dateres til 1100-tallet. Men den kan også dateres mer nøyaktig: En dendrokronologisk datering (årringsdatering) av tømmeret i det opprinnelige takverket over koret viser at det er hugget i 1181–1182, og takverket reist kort tid etter. Koret har altså stått ferdig ved midten av 1180-tallet. Det er såpass stor forskjell mellom korportalen og portalene i skipet at de ikke kan være fullført samtidig. Det er derfor sannsynlig at også Nes kirke er bygget i to etapper, i likhet med de fleste samtidige steinkirkene.

Det er særlig utsmykkingen av de tre portalene som gjør Nes kirke så spesiell. Korportalen minner i utformingen særlig om korportalen i nabokirken Bø, med halvsøyler og kapiteler formet som tre skiver. Men ved Nesportalens fot befinner det seg flere små relieffer som det lønner seg å bøye seg ned og studere nærmere. De er hugget i lavt relieff på små flater, så det kan være vanskelig å skille ut detaljene.

På østsiden er fremstilt en scene fra en førkristen historie: Sigurd som dreper draken Fåvne med sverdet Gram. Den kan også tolkes som det godes kamp mot det onde, og kan dermed brukes i en kristen sammenheng. Dette var et populært motiv i denne landsdelen: Det samme motivet fantes på den nedrevne nabokirken i Lunde, og finnes på flere stavkirkeportaler i Telemark og Setesdal. På den andre siden av søylen står en drage til som slår krøll på kroppen og spyr flammer, og på søylen står et lite dyrehode.

På venstre side av portalen er det hugget ut fire små dyr som vandrer i rekke, to på hver side av søylen. På utsiden ser det ut som en vær og en bukk eller esel, på innsiden to rovdyr, kanskje en ulv og en bjørn. På skipets østvegg, like ved korportalen, står et relieff av en løve med manke og lang hale som holder høyre forlabb på et menneskehode. Det er samme motiv som i Rygge kirke i Østfold.

Sørportalen i skipet er mer elegant utformet, med halvsøyler og terningkapiteler og -baser. På kapitelet til høyre ser man Gunnar i ormegården, som også er en scene fra Sigurdsagnet. På basen ser man en såkalt «grønn mann», en maske hvor det vokser planteranker ut av munn og ører. Dette er et motiv som finnes mange steder i Europa. På venstre side har kapitelet et relieff med Samson og løven, som er en historie fra Det gamle testamente. Basen har forskjellige planteornamenter. Både Samson og Gunnar kan tolkes som det gode i kamp med det onde, altså som bilder på Kristus.

Vestportalen i skipet har samme oppbygging som sørportalen, men er hovedsaklig dekorert med planteornamenter og skjellmønster. Bare på kapitelet til høyre står det en liten fugl.

Når man stiger inn i skipet, er det først veggmaleriene på korveggen som fanger øyet. De er utført i 1706–1708 av en ellers ukjent mester i norsk folkekunst, Laurits Petersen. Vi er i eneveldets tid, og over korbuen er malt kong Frederik 4's monogram, omgitt av engler som bærer et draperi. Det er flankert av en soldat og en prest, symbolet på vernestanden og lærestanden. Ytterst på hver side er malt to tavler med bibelsteder. Nabokirken i Sauherad har nøyaktig lik utsmykning, og den viser at det har vært flere tekstfelter rundt veggene.

Det er også avdekket rester av middelalderske kalkmalerier i skipet, men bare ornamentikk. Vindus- og portalbuene har vært malt med hvite og røde felter som imiterer ulike steintyper. Over portalenes vederlag har veggene vært malt med et rutemønster som skal imitere kvadersteiner. Øverst under takets himling avsluttes dekoren av en bord med røde og hvite motiver, og på murremmen av tre er malt en gotisk bladfrise.

Middelalderens figurmalerier møter man først når man stiger inn i koret. Her er vegger og hvelv helt dekket av dekorasjoner fra slutten av 1200- tallet. Dette er den mest komplette middelalderske romutsmykning som finnes i Norge. På nedre del av veggene er malt imiterte draperier, og over disse runde medaljonger, hvis billedmotiver ikke lenger kan leses.

Nes kirke er viet til apostlene Peter og Paulus. Deres historie er fremstilt i to rekker med scener på nederste del av hvelvet, Peter på nordveggen og Paulus på sørveggen. Begges historier er en blanding av bibelske hendelser blandet med middelaldersk legendestoff. Paulus' historie starter på veien til Damaskus, der han blir kastet av hesten og ser Jesus. Ved siden av ser vi en dåpsscene, som kanskje symboliserer Paulus' nye liv som kristen. I nederste rekke vises Paulus' henrettelse ved halshogging og til venstre Peters død på korset, etter eget ønske med hodet ned fordi han ikke følte seg verdig til å dø på samme måte som Jesus.

På nordveggen fremstilles scener fra historien om Peter og Simon, som er fortalt i Apostlenes Gjerninger, kapittel 8, vers 9–24. Denne historien ble videre utbrodert og var svært populær i middelalderen. Denne Simon «Magus» ble sett på som en trollmann og demon, som Peter ifølge legenden måtte bekjempe i nærvær av keiser Nero. I øverste rekke ser vi hvordan Simon gjør tryllekunster foran Nero og hvordan han klatrer opp på et tårn på Kapitol for å fly. Nederste rekke er svært skadet, men vi ser at Simon styrter ned foran Nero, og Peter som velsigner Simons assistent Marcellus.

I hvelvtoppen er malt den tronende Kristus, som velsigner med høyre hånd og med den venstre løfter kalk og brød, symbol på det offer han selv ga i form av sitt kjøtt og blod – sitt liv. På vestveggen over korbuen er malt korsfestelsen, flankert av Maria og Johannes, I apsishvelvet er malt Marias kroning som himmeldronning, der Kristus setter kronen på Marias hode.

Altertavlen er utført i renessansestil, og gitt av sogneprest Paul Posth i 1663. Den er delt i tre etasjer. I nederste etasje ser vi Aron, bror av Moses og den første ypperstepresten, og speiderne Moses sendte til Kanans land, som vender tilbake med en veldig drueklase. I midten står korsfestelsen, flankert av kobberslangen og Jomfru Maria slik hun skildres i Johannes åpenbaring. Øverst står Adam og Eva i paradiset med slangen.

Da kirken ble restaurert i slutten av 1930-årene fikk skipet nye benker inspirert av de gamle fra 1700-tallet. De gamle dørene med sine innskrifter ble gjenbrukt, og den gamle prekestolen ble restaurert og satt på plass igjen.

• kirke
• Nesodden
• Agder og Telemark bispedømme