Skiensvassdraget

Skiensvassdraget er etter Glomma Norges kraftrikeste vassdrag, med over 70 kraftstasjoner med en samlet ytelse på 2303 MW og 10 657 GWh midlere årsproduksjon. Sistnevnte utgjør om lag 7,5 prosent av landets samlede vannkraftproduksjon (2022). De største kraftverkene driftes av Statkraft (Tokke, Vinje, Mår, Songa, Lio, Kjela), Hydro Energi (Vemork, Såheim) og Skagerak Energi (Sundsbarm, Hjartdøla).

I 1885 ble det første kraftverket som leverte strøm til forbrukerne, satt i drift i Skien. Alt før 1900 ble det produsert strøm ved Tinfos Papirfabrik, men produksjonen var beskjeden, og strømmen var først og fremst til eget bruk. Noen av de første store vannkraftverkene i Norge, som fortsatt er i drift, ble bygget i vassdraget tidlig på 1900-tallet.

Vassdraget særpreges av relativt små høydeforskjeller langt inn i landet men med stor høydeforskjell opp til fjellviddene. Dette gjør at det ble tidlig etablert en rekke elvekraftverk og sluser for båttransport i hovedløpene. Allerede på 1500-tallet skjedde de første vassdragsreguleringene, først for tømmerfløting og senere for å utnytte fosseenergi til å drive sager. Det var også et vassdragene i Norge hvor tømmerfløting pågikk i nyere tid – helt til treforedlinga (Union) ble avviklet i 2006.

Historisk hadde Skiensvassdraget stor betydning for etableringen og utvikling av det som ble et av Norges største industrikonsern Norsk Hydro. Den tidlige båttransporten mellom kyst og innland, og mye vannkraft var sentralt for industriarven Rjukan – Nesodden (Verdensarvområde). Vassdraget og gode havner har vært viktig for mange industrier i Telemark, og spesielt Herøya industripark i utløpet.

Skiensvassdraget har to hovedgrener, fra henholdsvis Øst-Telemark og Vest-Telemark. Disse samles i innsjøen Norsjø (15 meter over havet). Hit renner også en tredje, noe mindre gren, Seljordvassdraget (Bøelva). Største lengde er cirka 252 kilometer målt langs Øst-Telemarksvassdraget (Kvenna). Samlet nedbørfelt er på over 11 000 kvadratkilometer (ved utløpet i Porsgrunn).

Den øst-telemarkske grenen kommer fra Hardangervidda og samler seg i Kvenna, som renner ut i Møsvatn. Herfra renner Måna, som danner fossen Rjukan, gjennom Vestfjorddalen til Tinnsjø, hvor også Mår munner ut. Fra Tinnsjø går Tinnelva (Tinne), som faller i Heddalsvatnet ved Notodden. Heddalsvatnet opptar Heddøla fra vest og har gjennom Sauarelva (Saua) avløp til Norsjø, som også opptar Bøelva og den vest-telemarkske grenen.

Den vest-telemarkske grenen begynner med Songa, som faller i Totak. Derfra renner Tokke, som tar opp Vinjeåa fra nordvest og danner de svære Tokkefallene før den renner ut i Bandak ved Dalen. Vannet beveger seg videre gjennom Bandak, Kviteseidvatnet og Flåvatnet som alle ligger på samme høyde (72 meter), og renner gjennom Eidselva ut i Norsjø (15 meter) ved Ulefoss. Nedenfor Norsjø heter elva Farelva til Hjellevatnet (5 meter) nedenfor Skotfoss og Skienselva nedenfor fossene i Skien sentrum (Klosterfossen og Damfoss). Elva munner ut i Gunnekleivsfjorden og Frierfjorden ved Porsgrunn.

Fiskesamfunnet i vassdraget er relativt artsrikt, delvis på grunn av introduserte arter utsatt av mennesker. I dag finnes over 15 arter av ferskvannsfisker: ørret (og sjøørret), laks, røye, sik, krøkle, ørekyt, karuss, suter, gjedde, nipigget stingsild, trepigget stingsild, abbor, havniøye, elveniøye i tillegg til ål (katadrom). I senere år er det også registret oppvandrende pukkellaks, som avlives i fiskefella (Møllefossen). Akershus Energi har også bygget en nedvandringsløning for utvandrende fisk, for å redusere dødeligheten gjennom turbinen i Klosterfoss kraftverk.

Det er litt uklarhet rundt hvor lange de lakseførende strekningene var før alle inngrepene kom, men i hvert fall over 140 km. Den relativt lave gradient og flere store lavereliggende innsjøer gjør at vassdrag er viktig for flere langtvandrende fiskearter som laks, sjøørret, havniøye og ål. Det er også livskraftige bestander av elvemusling på lengre strekninger i vassdraget, men det råder usikkerhet rundt hvor god rekrutteringer er flere steder.

Vassdraget har historisk vært betydelig påvirket og forurenset fra ulike industribedrifter, særlig i nedre deler. Strengere rensekrav og opphør av treforedling har revitalisert vassdraget.

• Rjukan-Notodden industriarv
• Telemarkskanalen

• Grenland Sportsfiskere
• Verdensarven i Telemark – Rjukan-Notodden Industriarv
• Telemarkskanalen og Skiensvassdraget
• Økologiske forhold og påvirkninger i vassdraget – VannNett-Portal (vann-nett.no)