Statkraft AS

Statkraft AS ble etablert i 1992 og er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet. Selskapet har 5000 ansatte i 20 land (2023). Hovedkontoret for Statkraft AS er på Lilleaker i Oslo. Styreleder er Thorhild Widvey og administrerende direktør er Christian Rynning-Tønnesen.

I Norge produserte Statkraft i sine 347 vannkraftverk 63 TWh i 2021, noe som utgjorde drøyt 40 prosent av samlet vannkraftproduksjon. Statkraft har også betydelig virksomhet innen kraftsalg til store industribedrifter både i og utenfor Norge.

Foruten vannkraft produserer Statkraft også vindkraft, solkraft, gasskraft og fjernvarme. Globalt produserte selskapet 70 TWh miljøvennlig kraft i 2021, og 96 prosent av dette var fornybar energi. Oppkjøp av det spanske selskapet Enerfin i november 2023 øker Statkrafts kraftproduksjon innen installert vindkraft, og vind- og sol under utbygging med 1500 megawatt.

Statkraft er også en global markedsaktør innen energihandel, hvor de har ansatte i 18 land.

Statkraft har i dag solkraftverk i Europa, Sør-Amerika og India. Per 2021 er det 45 solparker i drift med en produksjonskapasitet på 1700 MW.

Datterselskapet Statkraft varme driver med utbygging og drift av fjernvarme i flere byer og tettsteder i Norge og Sverige. I 2021 hadde selskapet 27 fjernvarmeanlegg i drift. I disse ble det produsert 1,2 TWh varme. Installert effekt er her 869 MW. Statkraft Varme har sitt hovedkontor i Trondheim.

Statkraft eier gasskraftverk i Tyskland. Produksjonen fra vind- og solenergi er avhengig av værforholdene, og på nåværende tidspunkt finnes ikke gode nok løsninger for strømlagring, som kan kompensere for varierende kraftproduksjon fra rene kraftkilder. For å ha fleksibel kraft tilgjengelig i overgangen til 100 prosent ren energi, benyttes derfor en del gasskraft. Statkraft har fem gasskraftverk med en samlet installert effekt på 2390 MW.

I tillegg til å drifte kraftverk og selge strøm på vegne av tredjeparter, tilbyr Statkraft fysiske og finansielle energiløsninger til kunder over hele Europa for å muliggjøre og lette overgangen i det grønne skiftet.

Statens engasjement i utbygging av kraftverk og ledningsnett har vært et viktig virkemiddel i elektrifiseringen og industrialiseringen av Norge, og det var nært knyttet til statens forvaltning av vassdragene, først gjennom Kanalvesenet og senere Norges vassdrags- og energiverk (NVE), nå Norges vassdrags- og energidirektorat. I 1986 ble bygging og drift av statens kraftverk og linjer skilt ut fra NVE som en selvstendig forvaltningsbedrift; Statskraftverkene. Mot slutten av 1980-årene avtok utbyggingstempoet, og oppgaver knyttet til drift av det bestående systemet ble dominerende.

Etter endring av energilovverket i 1991 ble Statskraftverkene året etter delt i to selvstendige og uavhengige statsforetak. Statkraft ble en virksomhet utsatt for konkurranse, mens Statnett SF fikk monopoloppgaven med å drifte og utvikle landets hovednett og forbindelser til utlandet, sikre samdriften av hele forsyningssystemet og sørge for markedsmessig fri kraftomsetning. Statkraft ble omdannet til aksjeselskap i 2004 og ble i den forbindelse flyttet fra Olje- og energidepartementet til Nærings- og handelsdepartementet.

• energi i Norge
• fornybar energi

• Statkraft AS sine nettsider
• Årsrapport 2021