I årene etter unionsoppløsningen og frem til etter første verdenskrig ble Nore-prosjektet og lignende saker behandlet i Stortinget en rekke ganger i forbindelse med statens kjøp av fallrettigheter, og statens rolle og engasjement i kraftutbygging og elektrifisering av landet. De første bevilgningene til Nore-utbyggingen kom over statsbudsjettet i 1917. De første aggregatene ble satt i drift i mars 1928.
På grunn av nedgangstidene i landet etter at Nore I kom i produksjon, ble det vanskelig å få solgt all kraften, og spørsmålet om salg av Nore I og andre kraftstasjoner som staten var medeier i, ble fremlagt. Økningen i kraftforbruket opp gjennom tredveårene og under andre verdenskrig (1940–1945) gjorde at spørsmålet bortfalt. Statens engasjement i utbygging av store kraftprosjekter startet med utbyggingen i Nore.
I 1996 ble rørgaten bestående av de åtte trykkrørene som opprinnelig var lagt i dagen, av sikkerhetshensyn erstattet av en trykksjakt utsprengt i fjellet.
Begge stasjonene er fremdeles i full drift, noe som illustrerer vannkraftens meget lange økonomiske levetid.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.