Albania

Albania er et fjelland vest på Balkanhalvøya, på 41°N, 20°Ø, med en 362 kilometer lang kystlinje. Deler av kysten og den sentrale delen av Albania er lavland og slettelandskap.

Med sine 28 748 kvadratkilometer har Albania mindre enn en tidel av Norges landareal, men det er store regionale og geografiske forskjeller i landskapet. Bratte fjellkjeder dekker store deler av landet. Høyeste fjell er Korab (2764 meter over havet) og Maja Jezerce (2694 meter over havet).

Albania har kalde vintrer med nedbør, og varme, tørre somrer med mer nedbør i innlandet, der det også kommer mye snø om vinteren.

• Les mer om Albanias geografi, Dyreliv i Albania og Planteliv i Albania.

Albania har 2 777 689 innbyggere, og befolkningstettheten er på 122,5 innbyggere per kvadratkilometer (2022). På grunn av emigrasjon og synkende fødselstall har det vært en jevn befolkningsreduksjon i Albania siden 1990. I tiårsperioden 2012–2022 ble antall innbyggere redusert med 4,4 prosent.

Befolkning er relativt etnisk homogen. 98,8 prosent har albansk som morsmål (2011). Det fins også små minoriteter av grekere, slavere, rom og valakere, som hovedsakelig er blitt assimilert og betrakter seg som albanere. Albania har en stor muslimsk majoritet og store kristne grupper, med tette sosiale bånd på tvers av religionsgrensene.

Inntil moderniseringsprosessene på 1900-tallet var Albania i stor grad fortsatt et klansamfunn, spesielt i isolerte fjellstrøk og i Nord-Albania. Der rådet sedvaneretten, den såkalte Kanun, mest kjent for sine regler om blodhevn. En versjon av Kanun ble kodifisert av Lekë Dukagjinit (1410–1481) på 1500-tallet og nedtegnet mellom 1905 og 1920 av Shtjefen Gjeçovi (1874–1929).

Under kommunismen var Albania et lukket diktatur med sterkt redusert bevegelsesfrihet, også innad i landet. Fra 1990-tallet har det vært stor tilflytting til byene, spesielt fra fjellområdene, og fra den nordlige delen av Albania til hovedstaden Tirana. Med forsteder har Tirana 557 422 innbyggere (2023). 64,9 prosent av befolkningen bor i urbane strøk (2023).

De fleste etniske albanere på Balkan bor utenfor Albanias grenser. De viktigste mottakerlandene for arbeidsmigrasjon er Hellas og Italia, og nesten alle familier har ett eller flere medlemmer utenlands.

• Les mer om Albanias befolkning, Religion i Albania og albansk.

Albania er et parlamentarisk demokrati. Statsoverhodet er presidenten, som velges av parlamentet for fem år. Grunnloven av 1998 er sekulær. I september 2013 overtok en samlingsregjering, som var ledet av Det sosialistiske partiet, makten etter åtte år med en koalisjon ledet av Det demokratiske partiet. Statsminister siden 2013 er Edi Rama (1964–), som også leder Albanias sosialistiske parti. I juli 2022 valgte parlamentet Bajram Begaj (1967–) til ny president.

Albania er medlem av blant annet FN og FNs særorganisasjoner, Verdens helseorganisasjon (WHO), Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), Verdensbanken (siden 1991), Europarådet (siden 1995) og NATO (siden 2009).

Et uttalt mål er medlemskap i EU. Albania søkte om medlemskap i april 2009 og har siden juni 2014 hatt status som offisiell kandidat for medlemskap.

• Les mer om Albanias politiske system, Albanias internasjonale forbindelser og Albanias forsvar. Se også oversikt over Albanias statsoverhoder.

Rundt år 1000 fvt. var Albania bebodd av illyriske stammer. I 168 fvt. ble området en romersk provins fram til rikets deling i 395. Århundrene som fulgte var preget av slaviske invasjoner og lokale maktkamper, og i 1344 ble landet annektert av Serbia.

Etter at Georg Kastriota Skanderbeg (1405–1468) i flere tiår hadde bekjempet den osmanske hæren, kom landet under osmansk herredømme i perioden 1478–1912. Et flertall av befolkningen gikk etter hvert over til islam, men katolske og ortodokse kristne minoriteter finnes fortsatt.

Den såkalte Prizren-ligaens krav om økt selvstyre i 1877–1878 fikk ikke gjennomslag. Med det osmanske nederlaget i Balkankrigen i 1912 proklamerte albanske ledere 28. november Albania som en uavhengig stat og etablerte en midlertidig regjering. Året etter ble staten internasjonalt anerkjent, men uten Kosovo. Med mindre justeringer ble grensene bekreftet i 1921.

I 1928 utropte president Ahmet Zogu seg selv til konge og styrte landet frem til den italienske okkupasjonen i 1939. I 1943 overtok Nazi-Tyskland, men ble drevet ut av partisaner i 1944. Den kommunistiske nasjonale frigjøringsfronten ledet av Enver Hoxha (1908–1985) etablerte straks et kommunistisk styre. I 1947 brøt Albania med Jugoslavia og allierte seg med Sovjetunionen fram til bruddet i 1961, da landet forlot Warszawapakten. Fra 1960 var Kina eneste allierte, og i 1967 ble Albania utropt til verdens første ateistiske republikk. Fra 1978 var Albanias grenser helt stengt, og diktaturet ble stadig mer undertrykkende. Etter Hoxhas død i 1985 overtok Ramiz Alia (1925–2011) ledelsen av kommunistpartiet.

Første flerpartivalg ble ikke avholdt før i 1991. I 1992 ble den første ikke-kommunistiske regjeringen valgt. I 1997 fulgte borgerkrigslignende tilstander etter at store pyramidespill brøt sammen. I 1999 mottok Albania hundretusener av flyktninger fra krigen i Kosovo. 28. november 2012 feiret landet hundreårsjubileum som selvstendig stat.

Innenrikspolitisk preges Albania av striden mellom de to store partiene, Det sosialistiske partiet i regjering og Det demokratiske partiet i opposisjon. I 2008 overtok Edi Rama som leder for Det sosialistiske partiet. Han har vært landets statsminister siden 2013. Ved parlamentsvalget 25. april 2021 fikk partiet 74 av 140 representanter. I Edi Ramas tredje regjering er 12 av 17 medlemmer kvinner. Regjeringen fikk tillitsvotum fra parlamentet 19. september 2021.

• Les mer om Albanias historie.

Albansk kultur har en sterk egenart, med store lokale forskjeller og samtidig sterk innflytelse fra blant annet romersk, gresk, tyrkisk og slavisk kultur, og fra islam, ortodoks og katolsk kristendom. Den tidligste litteraturen på albansk, fra 1500-tallet, består av katolske tekster fra Nord-Albania. Senere oppstod det forskjellige religiøse litterære kulturer, slik som persiskinspirert sufipoesi.

Religionsforskjellene medførte også bruk av ulike alfabeter (gresk, latin, arabisk), men i 1908 samlet man seg om et felles albansk alfabet med latinsk skrift. Bruken av albansk språk var i perioder svært undertrykket. Etter uavhengigheten har skriftspråket blitt stadig styrket, utbredt og har gjennomgått en rekke standardiseringer.

Under kommunismen var kunnskap og kultur brukt som indoktrinering for å styrke nasjonal enhet, og alle felter ble underlagt streng sensur. Enhver form for religiøs kultur ble etter hvert forbudt, likeså alt som ble betraktet som imperialistisk og anti-albansk, slik som vestlig popmusikk. Etter at Albania kom ut av isolasjonen, har innbyggerne nå tilgang til kultur og kunnskap fra hele verden, med flere titalls TV-kanaler, aviser og forlag. Mange lever imidlertid tradisjonelle landsbyliv i grisgrendte strøk, fjernt fra internett og globalisering.

Albansk kjøkken er en variert blanding av middelhavskost og balkansk husmannskost, med stort innslag av rene, ferske råvarer. Det er store regionale forskjeller og sterke innslag fra italienske, tyrkiske, osmanske og greske mattradisjoner, med olivenolje, eddik, mye grønnsaker som tomater, paprika, agurk, oliven og mais, lokalt krydder som basilikum, mynte, oregano, pepper og ost. Vanlig tilbehør er ris, brød eller poteter. Det brukes mye kjøtt, gjerne lam, storfe, kylling, men også svin, også blant muslimer. Kjøtt tilberedes gjerne ved langsom koking. Ved kysten spises mye fisk og skalldyr, grillet og fritert. Mange steder spises froskelår og hare.

Det er mange spor etter gresk og hellenistisk teater. Landet har alltid hatt en rik folkelig teatertradisjon. Albania har flere antikke amfiteatre, det største ligger i byen Butrint i sør. Byene Berat og Gjirokastër står på UNESCOs verdensarvliste. Forfatteren Ismail Kadare (1936–) er internasjonalt kjent.

Moderne teater går tilbake til slutten av 1800-tallet. Etter selvstendigheten i 1912 spilte teateret en viktig rolle. Mange av stykkene var historiske spill, men de tok ofte opp politiske og sosiale temaer. Under kommunistregimet ble den nasjonale dramatikken fremmet, særlig i 1960- og 1970-årene. I 1980-årene kunne teatrene etter hvert satse sterkere kunstnerisk og eksperimentelt. Etter kommunistregimets fall har nye og eksperimentelle teaterformer fått utvikle seg.

• Les mer om Skole og utdanning i Albania, Massemedier i Albania, Albanias litteratur, Kunst og arkitektur i Albania, Musikk i Albania og Film i Albania.

Norges ambassade i Ankara er sideakkreditert til Tirana, mens Albanias ambassade i Stockholm er sideakkreditert til Oslo. I Tirana er det et honorært norsk generalkonsulat.

• Utenriksdepartementets landsider om Albania
• CIA World Factbook om Albania
• World Bank Data: Albania
• The World Bank: New country classifications by income level: 2018-2019
• UNTWO eLibrary