Den greske økonomien er klassifisert som avansert. Med eit bruttonasjonalprodukt (BNP) på 216,24 milliardar dollar er Hellas den 54. største økonomien i verda (2021). Den greske økonomien utvikla seg raskt etter andre verdskrigen, men har halde fram med å vere ein av dei minst utvikla i EU, rangert på 16. plass blant dei 27 medlemslanda (2021). BNP per innbyggjar utgjer 17 590 euro, medan gjennomsnittet for dei 27 EU-landa er på 27 840 euro (2021). Berre ni EU-land har eit lågare BNP per innbyggjar enn Hellas (2021).
Hellas har avgrensa naturressursar og industrialiseringa har gått sakte, i tillegg til at landet har strevd med å betale gjeld. Skipsfart, turisme og pengeoverføringar frå utvandra grekarar (sistnemnde har gått stadig ned) er berebjelkane i økonomien.
Sjølv om den greske økonomien tradisjonelt sett har vore basert på fri konkurranse, har regjeringar opp gjennom åra etablert statleg eigarskap og kontroll i mange sektorar. I det 21. hundreåret, delvis som respons på press utanfrå, er det ein tendens til privatisering.
I 2001 gjekk Hellas inn i eurosona og tok euro som valuta. Euro erstatta den greske drakmen.
Rundt ein firedel av arbeidstakarane er fagorganiserte. I offentleg sektor har fagforbunda betydeleg makt, men dei er fragmenterte og sterkt politiserte. I privat sektor er fagforbunda svake.
Gresk økonomi dreier seg hovudsakleg om tenesteytande næringar, som står for 79,1 prosent av BNP-en i landet. Industrien står for 16,9 prosent av BNP, medan primærnæringane står for fire prosent (2017). Turismen har mykje å seie; i 2019 besøkte 34 millionar turistar Hellas. Målt i verdi er Hellas den tredje største skipsfartsnasjonen i verda etter Kina og Japan (2021). I tillegg er landet ein stor eksportør av jordbruksprodukt. Med den største økonomien på Balkan er Hellas også ein viktig investor i regionen.
I 2009 gjekk landet inn i økonomisk resesjon som følgje av den internasjonale finanskrisa og den manglande evna styresmaktene hadde til å takle aukande budsjettunderskot. Den dårlege offentlege økonomien, manglande reformer og unøyaktigheiter i den økonomiske rapporteringa fekk internasjonale kredittvurderingsbyrå til å nedgradere Hellas' kredittverdigheit, noko som førte landet inn i økonomisk krise.
For å redusere budsjettunderskota og dekkje den enorme statsgjelda måtte landet vedta strenge kutt- og reformpakkar. Dette var føresetnader for å få utbetalt lån på til saman 240 milliardar euro frå den såkalla troikaen: EU, Den europeiske sentralbanken (ECB) og Det internasjonale pengefondet (IMF).
Hellas har dei siste åra byrja å bevege seg langsamt ut av krisa med aukande BNP og reduksjon i arbeidsløysa. I 2017 oppnådde landet budsjettoverskot. Arbeidsløysa er på 14,8 prosent (2021). Uferdige økonomiske reformer og eit massivt låneproblem representerer framleis ei bremse for økonomisk vekst. Ulike berekningar anslår «den grå økonomien», der mange lèt vere å rapportere inntekt for å sleppe unna høg skattlegging, til å utgjere 20–25 prosent av BNP.
Kommentarar (8)
skreiv Toril Olufsen
svarte Redaksjonen i Store norske leksikon
skreiv Steinar Kottum
Innbyggertallet for Hellas gir ingen mening:
innbyggertall 10815197 (2011)
svarte Kirsti des Bouvrie Thorsen
Hellas har folketelling hvert tiende år, siste var i 2011, neste blir sannsynligvis i 2021. Det virker kanskje merkelig å oppgi et folketall fra 2011, men det finnes ikke andre offisielle tall. Det finnes estimater fra utenforstående, for eksempel anslår amerikanske CIA den greske befolkningen til 10 607 051 per juli 2020 i sin World Factbook. Men slike estimater er ikke pålitelige, og de forholder seg i alle fall kun til folketall for hele landet, og ikke for regioner, kommuner, eller mindre inndelinger.
svarte Steinar Kottum
Jeg mente at tallet bør gjøres mer leservennlig: 10 815 197
svarte Guro Djupvik
Hei, Steinar.
Tallet hentes inn på et automatisk format i faktaboksen, så det må i så fall endres i hele leksikonet. Vi tar med innspillet ditt videre og ser om det er mulig ved neste korsvei.
Takk for at du bruker Store norske leksikon!
Vennlig hilsen Guro Djupvik, redaktør.
skreiv Tor Olsen
Hei ! Hvor mange land (språk) er det som kaller landet Hellas og hvor mange er det som bruker "noe med" Grekenland, Greece o.l. og hvorfor denne forskjellen ?
M.v.h.
Tor
svarte Jostein Riiser Kristiansen
Hei! Språkteigen på NRK behandlet spørsmålet 6. juni 2014. Der fortelles det at Norge er det eneste europeiske landet utenfor Hellas som kaller landet Hellas. Du kan høre på programmet for flere detaljer. Hilsen Jostein i leksikonredaksjonen.
Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logga inn for å kommentere.