Egeerhavet

Egeerhavet er del av det østlige Middelhavet, og ligger mellom det sørlige Balkan og de anatolske halvøyene, henholdsvis mellom fastlandet i Hellas og Tyrkia.

I nord er Egeerhavet koblet til Marmarahavet og Svartehavet gjennom Dardanellene og Bosporos. Kreta blir sett på som havets sørlig grense. Havområdet er omtrent 612 kilometer langt og 299 kilometer bredt og har et totalt areal på nesten 215 000 kvadratkilometer. Største dybde finner vi øst for Kreta, med 3543 meter. Egeerhavet er Middelhavets yngste del og det ble dannet ved nedsynking av landmassene i tidlig kvartær. Egeerhavet ble kjent i Antikkens Hellas, og betyr «sjefshav».

Det er omtrent 1400 øyer og holmer i Egeerhavet, samlet kalt De egeiske øyer. Disse er inndelt i syv hovedgrupper hvor de fleste tilhører Hellas, mens resten tilhører Tyrkia. De fleste øyene er av vulkansk opprinnelse. Øyene i Egeerhavet er preget av mye turisme. Blant de mest kjente øyene er Mykonos, Naxos, Paros og Santorini (Thira) i Kykladene og Samos, Kos og Rhodos i Dodekanesene, Chios, Lesvos og Samos i det nordlige Egeerhavet samt Kreta.

Egeerhavets overflatevann sirkulerer mot urviseren. Vann med høy salinitet fra Middelhavet beveger seg nordover langs vestkysten av Tyrkia, før det blir erstattet av lettere vann fra Svartehavet. Vannet med høy tetthet fra Middelhavet synker under innstrømningen av det lette Svartehavet til en dybde på 23–30 meter. Videre strømmer det videre gjennom Dardanellesundet og inn i Marmarahavet med en hastighet på 5–15 cm/s. Vannet fra Svartehavet beveger seg vestover langs den nordlige delen av Egeerhavet, og strømmer deretter sørover langs østkysten av Hellas. Egeerhavet har en overflatetemperatur på 21–26°C om sommeren og 10–16°C om vinteren.

Fisk er Hellas' nest største eksportprodukt fra primærnæringene. Overfiske og ødeleggelse av habitater truer fiskebestanden i Egeerhavet. For å møte disse bekymringene har greske fiskere blitt tilbudt en kompensasjon av regjeringen.