Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Mais
Mais. Av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

mais

Mais
Mais
Av /Shutterstock.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Global produksjon av mais, 1961-2021

1961 205027246
1962 204876646
1963 220228125
1964 215172401
1965 226544131
1966 245599110
1967 272548418
1968 255670492
1969 269505992
1970 265831077
1971 313622552
1972 308826215
1973 318290394
1974 306427272
1975 341751896
1976 352395791
1977 371593280
1978 393600015
1979 418622915
1980 396623309
1981 446772437
1982 448932200
1983 347081978
1984 450449924
1985 485527237
1986 478176554
1987 453115726
1988 403050166
1989 476874435
1990 483620651
1991 494402007.25
1992 533776874.45
1993 477215762.88
1994 568654838.59
1995 517290721.12
1996 586137227.65
1997 584401175.83
1998 615071304.58
1999 607422351.83
2000 592019783.27
2001 615141882.45
2002 603538096.67
2003 645044432.38
2004 729503048.63
2005 714160291.01
2006 707922647.68
2007 793514523.75
2008 829772911.33
2009 820799960.4
2010 852757847.23
2011 887754711.16
2012 875548703.39
2013 1016799083.71
2014 1040718155.97
2015 1053891010.12
2016 1123728793.33
2017 1139704589.93
2018 1124172165.21
2019 1137617353.2
2020 1162997554.78
2021 1210235135.14
Kilde: FAOSTAT

Global produksjon av maisolje, 1961-2020

1961 348775.52
1962 366953.15
1963 376798.64
1964 396955.16
1965 434698.33
1966 440523.45
1967 447543.87
1968 451615.38
1969 473902.94
1970 493598.7
1971 506149.32
1972 525912.82
1973 559051.14
1974 578929.52
1975 543792.8
1976 647914.85
1977 689396.81
1978 739671.83
1979 795014.82
1980 833180.65
1981 881418.74
1982 931672.18
1983 992871.5
1984 1054219
1985 1148218.04
1986 1174546.54
1987 1247435.81
1988 1286455.74
1989 1303666.17
1990 1356064.97
1991 1448254.55
1992 1524605.17
1993 1568217.3
1994 1614160.58
1995 1785066.14
1996 1734116.16
1997 1797787.69
1998 1862785.18
1999 1888197.79
2000 1944820.54
2001 1915982.71
2002 1943530.59
2003 1995811.42
2004 1967170.89
2005 2075131
2006 2180180.29
2007 2289295
2008 2285843.69
2009 2226970.63
2010 2293947.4
2011 2361315.68
2012 2377495.02
2013 2363242.39
2014 2533613.77
2015 2755580.44
2016 2966124.54
2017 3242157.17
2018 3403875.13
2019 2775051.36
2020 2825812.95
Kilde: FAOSTAT

Mais. Maiskolber.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Mais er et ettårig gress med margfylt strå, ofte 2–4 meter høyt og flere centimeter tykt. I den modne maiskolben sitter kornene i tette rekker, de er kantete, oftest gule.

Faktaboks

Etymologi
av spansk maíz, fra taino mahiz; kalles i blant annet USA corn
Vitenskapelig navn
Zea mays
Beskrevet av
Carl von Linné
Årlig global produksjon
1210,2 millioner tonn (2021)

Mais er en meget viktig kulturplante som stammer fra Mexico og de sentralamerikanske landene som går under benevnelsen Mesoamerika. Den første dyrkingen av mais fant sted i perioden 9000–8000 fvt. Sivilisasjonene i området utviklet etter hvert mais som sitt viktigste element i kostholdet.

Beskrivelse

Maisåker
Maisåker
Av /Shutterstock.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Bladene er brede og noe bølgete i kanten. Hannblomstene sitter som en dusk i toppen av strået, mens hunnblomstene er samlet i kolber i bladhjørnene. Griflene og arrene er lange og henger ut som store silkeglinsende dusker. Mais er en C4-plante (se fotosyntese) som klarer seg med lite vann og er tilpasset å vokse ved høy lysintensitet.

Historikk

Forskningen om Maya- og Olmec-folkenes levesett 2000–1500 år fvt. viser at deres ærbødighet for maisen som kulturplante var reflektert i hverdagsritualer, religiøse seremonier og kunst.

I Nord-Amerika hadde den opprinnelige befolkningen på samme måte tatt i bruk mais i kosthold og ritualer, mens europeiske kolonister på sin side stort sett ignorerte plantens verdi da de inntok Amerika på 1400- og 1500-tallet.

Da Kristoffer Columbus kom til Amerika i 1492, fant han mais på Cuba. Allerede da var den dyrket fra Canada i nord til Chile i sør, og var en integrert del av befolkningens hverdagskost.

Mange varianter

Mais finnes i mange varianter og raser, de økonomisk viktigste er melmais (flere varieteter) og sukkermais (Z. mays var. saccharata).

Puffmais (Z. mays var. microsperma) har korn som i tørket tilstand ekspanderer ved oppvarming og danner popcorn.

Ved krysning har man fått frem hybrider som gir langt større avlinger enn vanlig mais. I USA har man i stor grad gått over til å dyrke hybridmais. Såkorn kan lett skaffes ved stadig nye krysninger ved at man planter de sorter man vil krysse i to rekker nær hverandre, og på et tidlig stadium fjerner hannblomstene i den ene rekken og hunnblomstene i den andre. Hannsterile planter kan benyttes i produksjon av hybridmais.

Mais brukes i Europa mest til husdyrfôr, men også til mat i husholdningen (maismel, polenta, maisenna, popcorn, cornflakes, maisolje).

Sukkermais

Zea mays

Zea mays, mais. Foto fra: Gettrup, Hobro

Zea mays
Av /※.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Sukkermais er en vanlig kjøkkenhageplante i Amerika. De unge kolbene spises kokt, grillet eller syltet, og kokte korn brukes i salater og varmretter. Mini- eller babymais er en variant av sukkermais som høstes så tidlig at den mangler den harde midtre delen i kolben, har mild smak, og er mye brukt i salater og til wok-steking.

Mais er etter hvert blitt mer og mer vanlig som salatgrønnsak også i Norge. Sukkermais inneholder ca. 7 mg vitamin C, 305 mg kalium, 3,7 g kostfiber, 1,2 g fett, 76 prosent vann, og 360 kJ tilført energi per 100 g spiselig vare.

Mais for mange formål

USA står for ca. en tredel av verdensproduksjonen av mais, og en stor del av den maisen som produseres i USA er genmodifisert. Mais har et meget stort genom, ca. 2500 millioner basepar, som var ferdig sekvensert og publisert i 2009.

Det såkalte maisbeltet i USA (Corn Belt), strekker seg over ti delstater, som blant annet inkluderer Iowa, Illinois, de østlige delene av Nebraska og Minnesota. Disse fire står for over halvparten av USAs maisproduksjon.

En økende trend i amerikansk maisdyrking er produksjon av ikke-spiselige maisprodukter. Bruken av etanol som tilsetning i bensin eller ulike typer biodrivstoff er et viktig bidrag til denne trenden. Dyrking av mais for alkoholproduksjon og biprodukter fra slik virksomhet har funnet veien inn i andre markeder. Nå selges blant annet «distillers dried grains» (DDG), som har inntatt en betydningsfull del av markedet for dyrefôr sammen med andre maiskomponenter.

I Europa dyrkes mais med fordel nord til 50° n.br. Også i denne delen av verden er det omfattende forskning og praktisk utnyttelse av genmodifiserte maissorter for å oppnå resistens mot insekter og andre skadeorganismer.

Norsk maisdyrking

I Norge dyrkes enkelte tidlige sorter sukkermais med hell nord til traktene rundt Mjøsa.

Produksjon

Årsproduksjon av mais i 2017.

Land millioner tonn
USA 371
Kina 259
Brasil 98
Argentina 49
India 29
Indonesia 28
Mexico 28
Ukraina 25
Sør-Afrika 17
Romania 14
Frankrike 1 14
Canada 14
Russland 13
Nigeria 10
Verden 1135

1) Estimert verdi. Kilde: FAOSTAT

Systematikk

Nivå Vitenskapelig navn Norsk navn
Rike Plantae planteriket
Rekke Magnoliophyta blomsterplanter, dekkfrøete planter, dekkfrøingar
Klasse Monocots enfrøbladete planter
Orden Poales grasordenen
Familie Poaceae grasfamilien, gressfamilien
Slekt Zea maisslekta
Art Zea mays mais

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Zea mays
Artsdatabanken-ID
100232
GBIF-ID
5290052

Kommentarer (1)

skrev Tom Schulz

Hva heter proteinet i mais?

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Maisslekta

Åshild Ergon
NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet