Iowa (delstat i USA)

Iowa er et flatt prærieland som skråner jevnt fra nordvest mot sørøst. I nordvest finnes enkelte åser med blant annet delstatens høyeste punkt, 510 meter over havet. De sørøstlige to tredeler av delstaten dreneres til Mississippielven, blant annet gjennom elvene Des Moines og Iowa, resten til Missourielven. En stor flom rammet i 1993 i Mississippi–Missouri-vassdraget, og hele delstaten ble erklært som katastrofeområde.

Klimaet er utpreget kontinentalt med varme somre og kalde vintre med sterkt snøfall. Middeltemperaturen for januar varierer mellom −9 °C i nordvest og −4 °C i sørøst, julitemperaturen mellom 23 ° og 25 °C. Årsnedbøren varierer fra cirka 700 millimeter i nordvest til opp mot 900 millimeter i sørøst (Des Moines 770 millimeter). Over 70 prosent av nedbøren faller i månedene april til oktober med særlig sterk konsentrasjon til juni.

I perioden 1970–1980 økte folketallet med 3 prosent, hvilket lå godt under landsgjennomsnittet (11,4 prosent). I årene 1980–1990 hadde delstaten en netto utflytting på 137 000. I perioden 1990–2000 økte folketallet igjen med 5,4 prosent, og fra 2000 til 2010 var økningen 4,1 prosent – mot 9,7 prosent i hele USA.

Delstaten var opprinnelig befolket av iowa-folk. Den siste traktaten med urbefolkningen ble inngått i 1851. Før 1850 ble den sørlige delen særlig befolket fra sør, fra Kentucky først og fremst, mens i nord kom strømmen særlig fra Ohio, Indiana, Illinois og New England-statene. Folketallet økte sterkt i siste halvdel av 1800-tallet som følge av immigrasjon, men stabiliserte seg omkring år 1900. På 1900-tallet har innflytting av svarte til byområdene vært den eneste immigrasjon av betydning. Av befolkningen er 90,1 prosent regnet som hvite, 4,3 prosent som svarte og 6,7 prosent som spanskættede (US Census, 2020).

De største byene er hovedstaden Des Moines med 214 133 innbyggere, Cedar Rapids med 137 710 innbyggere og Davenport med 101 724 innbyggere (US Census, 2020). Iowas eldste by er Dubuque, som befinner seg på grensen mot Wisconsin og Illinois nordøst i staten og er hovedstad i fylket av samme navn.

Iowa velger to senatorer og fire representanter til kongressen i Washington D.C. Statens eget senat har 50 medlemmer og representanthuset 100 medlemmer.

95,5 prosent av Iowas areal er dyrkbart land, og det fete, tykke jordlaget, rikt på mineraler og organiske stoffer, har gjort delstaten til en av de rikeste jordbruksstatene i USA. Iowa ligger i det såkalte maisbeltet og er landets største maisprodusent, nest største produsent av soyabønner og tredje størst med henhold til havre og høy. Det dyrkes også bygg, hvete, rug og poteter. Mesteparten av kornet benyttes til fôr. Iowa har flere svin enn noen annen delstat.

Industrien har sitt tyngdepunkt i foredling av landbruksprodukter og fremstilling av landbruksmaskiner. I de senere år er imidlertid en rekke nye industriprodukter kommet til, for eksempel elektronisk utstyr, husholdningsmaskiner, biltilbehør og møbler. Staten er dessuten USAs største produsent av etanol, mer enn en tredjedel av statens kornproduksjon benyttes i etanolfremstilling. Iowa fikk i 2010 cirka 15 prosent av sin elektriske energi fra vindkraft, og er sammen med Texas den største vindkraftprodusenten i USA.

Iowa har en rekke institusjoner for høyere utdanning, hvorav de største og høyest ansette er University of Iowa i Iowa City (grunnlagt 1847), og Iowa State University i Ames (grunnlagt 1858).

Iowa stod i 2021 for rett under én prosent av USAs samlede brutto nasjonalprodukt, noe som var 31. mest av statene i USA (U.S. Department of commerce, 2021).

Oktober 2022 var den sesongjusterte arbeidsledigheten i Iowa på 2,9 prosent, mot 3,7 prosent på landsbasis. Dette var en nedgang fra 4,0 prosent året før og toppnoteringen på 10,5 prosent i april 2020 (Bureau of Labor Statistics, 2022).

De første menneskelig spor i området vi i dag kjenner som Iowa dateres til for rundt 8500 år siden. Likevel antas det at de første menneskene kom hit for rundt 12 000 til 14 000 år siden. Dette var jegere og sankere som etablerte seg på landområder som ble isfri da breene trakk seg tilbake. Urfolkene i området jaktet blant annet på mammut og andre store pattedyr på tundraen. Etter som klimaet i regionen endret seg ble det mulig å etablere jordbrukssamfunn.

På tiden da de første europeiske utforskerne kom til Iowa hadde landet vært tilholdssted for rundt sytten ulike amerikanske urfolk. Den siste stammen som forhandlet fred med europeerne, var en gruppe tilknyttet Sioux-folket i 1851.

De første europeerne som kom til Iowa var sannsynligvis de franske pelsjegeren Louis Jolliet og jesuittmisjonæren Jaques Marquette i 1673. Den første offisielle europeiske nybyggingen fant sed i Black Hawk Purchase i juni 1833.

Området var en del av Louisiana-kjøpet som USA gjorde av Frankrike i 1803. Det ble organisert som eget territorium i 1838 og som den 29. staten opptatt i unionen i 1846. Folketallet var 30 000 i 1840, 675 000 i 1860, 1 915 000 i 1890. Økningen i folketallet har på 1900-tallet ligget langt under gjennomsnittet for USA.

De første norske innvandrere kom til staten i 1847, og i 1853 ble den første norske menigheten i Iowa opprettet. Den viktige norsk-amerikanske institusjonen Vesterheim Museum i byen Decorah, i den nordøstlige delen av staten, hvor en stor del av befolkningen er av norsk avstamning. Museet har gode samlinger som belyser den norske innvandringens historie.

• USA
• USAs historie
• USAs politiske system
• Delstater i USA

• US Census Bureau: QuickFacts: Iowa
• Vesterheim, The National Norwegian-American Museum & Heritage Center