Chiles kultur er preget av landets varierte befolkningsgrupper. I tillegg til urfolkskultur og spansk kultur er matkultur, skikker og tradisjoner influert av engelsk, tysk, kinesisk og arabisk kultur.
Chiles nasjonaldans og -musikk er cueca. På slutten av 1960-tallet oppsto La Nueva Canción Chilena – en type folkemusikk med politisk/sosialt budskap og ofte med inspirasjon fra andesmusikken. Violeta Parra, Víctor Jara, Los Jaivas, Inti-Illimani, Illapu og Quilapayún er viktige representanter for denne sjangeren.
Chile har to nobelprisvinnere i litteratur: Pablo Neruda og Gabriela Mistral. Chile har også flere verdenskjente billedkunstnere (Roberto Matta, Carlos Sotomayor og Camilo Mori).
Det tidligste teateret en kjenner fra Chile er visningen av autos sacramentales, det vil si den spanske varianten av mysteriespill, med Unnfangelsens mysterium i 1612, som ble vist på ordre av den spanske kongen. De foregikk i tilknytning til prosesjoner, og ble bannlyst i 1765 av myndighetene på grunn av mistanke om forfallstendenser.
På 1700-tallet tok Juan de Egana initiativ til visning av europeisk dramatikk i Santiago. I Santiago åpnet den første teaterbygningen i 1820, og en nasjonal-romantisk dramatikk vokste frem og antok en melodramatisk stil, etterfulgt av et sosialt engasjert drama. Med etableringen av en middelklasse på 1900-tallet fikk det moderne teateret innpass. Companía Dramática Nacional ble åpnet i 1913. Et brudd med tradisjonelt melodrama og realisme kom med åpningen av Teatro Experimental de la Universidad de Chile i 1941. Dette teateret ble omdøpt til Instituto de Teatro de la Universidad de Chile (ITUCH) og tok opp modernismens europeiske teater. Teatro Experimental de la Universidad Católica (TEUC) fra 1943 fikk en tilsvarende betydning og samlet landets teaterfolk i et eget kompani fra 1956.
Dramatikere som Egon Wolff (1926–2016) og Sergio Vodanovic (1926–2001) spilte en sentral rolle i utviklingen av et nytt chilensk teater, sammen med Chiles internasjonalt sett mest kjente dramatiker Jorge Díaz (1930–2007). Pablo Neruda skrev også for teater. Blant teateregissører kan man nevne Pedro Orhus og Augustín Siré.
Chilensk film hadde en blomstringsperiode på 1960-tallet. Bransjen lå nede under diktaturet, men har gradvis tatt seg opp etter 1990. Etter 2009 har chilensk film vunnet en rekke internasjonale priser og fikk sin første Oscar-nominasjon med filmen No i 2013.
Chile har 7 nasjonale TV-kanaler og en rekke landsdekkende aviser, radiostasjoner og regionale medier. Eierskapskonsentrasjon er imidlertid et problem. 95 prosent av avisene er eid av Mercurio eller La Copisa, og 60 prosent av radiostasjonene eies av den spanske gruppen PRISA.
Chiles utdanningssystem er inndelt i offentlige, private og offentlig subsidierte skoler og universiteter. 88 prosent av elevene fullfører videregående opplæring, og 37 prosent av alle 25–34-åringer har fullført høyere utdanning (2020). Det største universitet er Universidad de Chile i Santiago, grunnlagt i 1843.
Kommentarer (2)
skrev Jan Sverre Knudsen
Trenger oppdatering. Bachelet er ikke lenger president. Og Chile kan vel ikke sies å å være "et av de mest stabile" landene ... I lys av de voldsomme protestene siste året.
skrev Tor Opsvik
Godt poeng. Oppdatering er absolutt påkrevd. Vil bli gjort i løpet av februar.
Mvh Tor Opsvik
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.