Perus historie går 20 000 år tilbake, da befolkningsgrupper vandret inn i dagens Peru fra Nord-Amerika. Sivilisasjonen Chavín de Huantar i Andesfjellene (1500–500 fvt.) var lenge regnet for å være den eldste i Peru. Nyere arkeologisk forskning viser at Caral-sivilisasjonen (2700–1600 fvt.) er eldre, med den eldste urbane bosetting på det amerikanske kontinentet.
Frem til Inkariket oppsto på 1300-tallet fantes flere sivilisasjoner; blant dem Paracas, Nazca, Chachapoyas, Moche, Tiwanaku og Chimu. Alle var jordbruksbaserte samfunn med grunnleggende statsdannelse. De utviklet teknologi for å mestre sine omgivelser og delte mange kulturelle trekk. Inkariket bygde på kunnskapen fra disse tidlige sivilisasjonene og ble den mest avanserte statsdannelsen på det amerikanske kontinentet.
I kolonitiden (1532–1821) var inkabefolkningen underlagt spansk herredømme. Samfunnet ble delt i to, República de Blancos (spanske) og República de Indios (urbefolkning), med egne styresett og myndigheter, og med urbefolkningen underlagt spanjolene. Systemet med 'reducciones' og 'encomiendas' (administrative og territorielle enheter for bosetting og kontroll av urbefolkning) sørget for arbeidskraft til spanske herrer, og etter hvert også til overtakelse av landområder som tilhørte urbefolkningen. Samtidig ble samfunnet mer sammensatt, og nye befolkningsgrupper ble til; criollos (spanske født i Amerika) og mestiser (blandet spanske/urfolk).
Peru ble en selvstendig republikk i 1821. Oppstarten var preget av politiske stridigheter og maktskifter. Dagens Bolivia ble til som resultat av disse stridighetene da området kjent som Alto Perú ble til Bolivia. En stabil periode på midten av 1800-tallet ble fulgt av økonomisk oppgang grunnet inntekter fra guano (naturlig fuglegjødsel), men med lite innvirkning på landets økonomiske utvikling. Stillehavskrigen, også kalt Salpeterkrigen, fant sted i 1879–1883; opprinnelig mellom Chile og Bolivia, men Peru ble med på grunn av en samarbeidsavtale med Bolivia. Peru tapte krigen med Chile i 1883 og mistet store landområder i sør.
Tidlig på 1900-tallet opplevde Peru en ny økonomisk oppgang, med eksport av råvarer som gummi, sukker og bomull. Nye arbeidsforhold dannet grunnlag for fagorganisering blant arbeidere i landbrukssektoren. På 1920-tallet ble Perus moderne politiske partier dannet, blant annet APRA (Alianza Popular Revolucionaria Americana), grunnlagt av Victor Raúl Haya de la Torre i 1926, og sosialistpartiet, grunnlagt av José Carlos Mariátegui i 1928.
I perioden frem til 1960-tallet vekslet det mellom sivile regjeringer og militære regimer, noen med tydelige program for statsmodernisering. Likevel forble Peru et land med ekstrem ulikhet mellom by og land, mellom rike og fattige og mellom spansktalende mestiser og den quechua-talende bondebefolkning. Landspørsmålet var sentralt. Store landeiere på kysten kontrollerte bomulls- og sukkerproduksjon, mens landeiere på høylandet ekspanderte på bekostning av lokale bondesamfunn (comunidades campesinas).
General Juan Velasco Alvarado kom til makten ved et statskupp i 1968 og innledet en omfattende endringsprosess. Naturressurser som olje og kopper ble nasjonalisert. Under mottoet «jorda tilhører den som dyrker den» (la tierra es para quien la trabaja) ble det mektige landoligarkiet avskaffet gjennom ekspropriering av store landeiendommer. Mer enn ni millioner hektar ble ekspropriert og delt blant over 30 prosent av landets bondefamilier. Perus landreform anses fortsatt som en av de mest omfattende landreformer gjennomført i Latin-Amerika.
En grunnlovsforsamling ble dannet i 1978, og det militære regimet endte i 1980 da en ny demokratisk valgt president kom til makten. På 1980-tallet startet den maoistiske geriljagruppen Lysende sti (Sendero Luminoso) geriljakrig i regionen Ayacucho. I desember 1982 satte regjeringen inn militæret, og flere år med et høyt antall drepte og forsvunne personer fulgte. 1980-tallet var også preget av økonomisk krise og hyperinflasjon, spesielt under APRA-regjeringen til president Alan García (1985–1990).
I 1990 ble Alberto Fujimori valgt som president. Han gjennomførte en nyliberalistisk økonomisk politikk som ga lavere inflasjon og makroøkonomisk stabilitet, men gikk på bekostning av sosiale programmer og arbeidsrettigheter. Konflikten med geriljaen tok slutt, med en politisk og militær seier over Lysende sti.
I april 1992 gjennomførte Fujimori et konstitusjonelt kupp med støtte fra hæren. Han oppløste nasjonalforsamlingen og høyesterett og gav seg selv utstrakte fullmakter. Opposisjonspolitikere ble satt i husarrest, og det ble innført unntakstilstand. I 1993 ble en ny grunnlov godkjent som blant annet åpnet for gjenvalg av presidenten. Fujimori ble gjenvalgt som president i 1995 og i 2000; siste gang i strid med grunnloven. Fujimori ble en omstridt og autoritær leder, som tok i bruk udemokratiske metoder for å underlegge seg opposisjonen. I 2000 rømte han fra landet etter massedemonstrasjoner mot hans regime og omfattende korrupsjonsskandaler. Fra 2001 fikk Peru igjen demokratisk styre, og har hatt en positiv demokratisk utvikling.
Tidligere visepresident Martín Vizcarra Cornejo tok over som president i 2018 på en politisk plattform der kampen mot korrupsjon og for politiske reformer står sentralt.
En økonomisk liberalisering fra 1990-tallet har ført til sterk økonomisk vekst, mye grunnet utvinning og eksport av metaller og mineraler. Inntektene har bidratt til å forbedre offentlige tjenester og levestandard, men har også ført til sosiale og miljømessige konflikter på lokalt og regionalt nivå. Omfattende infrastrukturprosjekter har blitt gjennomført over hele landet og bidratt igjen til økonomisk aktivitet og sysselsetting. Siden 2017 har peruansk politikk og samfunnsliv blitt hardt rammet av korrupsjonsskandalen knyttet til det brasilianske selskapet Odebrecht. Samtlige presidenter siden 2000, samt eks-presidentdatteren Keiko Fujimori og en rekke andre fremtredende politikere og næringslivsledere, er rammet av anklager om korrupsjon og satt i varetekt. Da politiet oppsøkte tidligere president Alan García 17. april 2019 for å ta ham inn til varetekt, tok den tidligere presidenten sitt eget liv med et pistolskudd.
Kommentarer (2)
skrev Oda Refsnes Johnsen
Hva lager og selger Peru?
svarte Stig Arild Pettersen
Hei, Oda. Det finner du blant annet svar på under overskriften "Økonomi og næringsliv" i denne artikkelen. Mvh, redaktør Stig Arild.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.