akasie

Mange akasieartar har frø som kan nyttast som mat. Smaken er mild og nøtteaktig og kan ha undertonar av kaffi og kakao. Rista og malte frø blir nytta til baking, som fortjukkingsmiddel i sausar og supper, og til å setje smak på øl og dessertar. Urfolk i Australia har tradisjonelt nytta akasiemjølet til brødbaking. Frøa blir òg rista og etne som snacks. Unge, grøne belger og frø blir kokte som grønnsak. Akasiefrø er rike på protein, mineral og fleirumetta feitt. Frøa blir sanka frå viltvoksande tre og har blitt nytta av urfolk i Australia i tusen år.

Dei artane som blir mest nytta er prickly acacia (A. victoriae), coastal wattle (A. sophorae), wirilda (A. retinodes), dogwood (A. coriacea), colony wattle (A. murrayana) og mulga (A. aneura).

Veden er sterk og blir mellom anna brukt til møblar. Dei afrikanske artane er kjende for å innehalde gummi arabicum, som blir vunne ut og brukt som lim, fortjukkingsmiddel i mat eller bindemiddel i måling.

Av den indiske A. catechu kan ein vinne ut garvemiddelet kateku ved ekstraksjon av kjerneveden.

Enkelte artar har belgfrukter som blir kalla bablah, og desse blir brukte i garving og farging av lêr. Nokre artar har velluktande blomar og blir brukte i parfyme.

Somme artar blir dyrka som prydplantar, som den vestindiske A. farnesiana og dei australske A. decurrens og A. dealbata. Dei blir ofte selde feilaktig under namnet Mimosa.