Lær er dyrehud som er behandlet, garvet, slik at den er blitt motstandsdyktig mot forråtnelse og ikke tørker inn, men beholder sin naturlige styrke og spenst. Det er viktig at læret er slitesterkt, at det lar seg forme og at det kan «puste», altså at fuktighet kan slippe gjennom. De største bruksområdene er innen sko- og bekledningsindustrien samt møbel- og lærvareindustrien.
Lær er den fagmessig korrekte betegnelsen på garvede huder og skinn. Som huder betegnes i Norge huder av store dyr mens huder av mindre dyr kalles skinn. Etter hvert som huder og skinn i utseende og struktur nærmer seg hverandre, f.eks. når det dreier seg om mindre huder og større skinn, blir skillelinjene mellom overgangsformene utvisket. Betegnelsen blir da en kvalitetsvurdering og avhenger av den anvendte garvemetode.
Blant de viktigste huder til lær er huder av ku, hest, elg, esel, bøffel og andre store dyr. Til de viktigste råvarer til skinn kan nevnes lam, geitekilling, reinsdyr, rådyr og andre viltskinn. Når det gjelder overgangsformer hvor struktur og garvemetode kan være avgjørende for betegnelsen, kommer kraftigere sau og lam, større geit, svin, kalv, mindre elg, sel og så videre i betraktning. I tillegg kan visse krypdyr som krokodille, øgle, slange og forskjellige fiskearter benyttes, men flere av disse er erstattet av imitasjoner laget av huder og skinn fra tamme dyr.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.