Hodet (caput) er sannsynligvis dannet av seks segmenter som er smeltet sammen til en hodekapsel. På hodet sitter munndelene, antennene og øynene.
Munndelene sitter på hodets underside. De kan peke fremover som hos mange rovinsekter, nedover som hos mange planteetere, eller bakover som hos plantesugere. Hos snutebillene sitter munndelene i spissen på hodet, som er trukket ut i en snute. Hos de særegne tropiske stilkøyefluene er hodet trukket ut i en lang stilk til hver side, og i spissen av stilken sitter øyet og den lille føleren. Munndelene består forrest av en uparet overleppe (labrum), så følger overkjevene (mandiblene), underkjevene (maxillene), og bakerst underleppen (labium), dannet ved sammenvoksing av et lemmepar. Overleppen er en hudfold, de andre tre delene er omdannede lemmepar som er parede og oftest består av flere ledd. Både underkjevene og underleppen bærer flerleddede kjevefølere, palper, som er viktige sanseorganer.
Munndelenes form varierer i overensstemmelse med hva de spiser. I bitemunnen, som er den opprinneligste, er overkjevene kraftige tygge- eller biteredskaper. I slikkemunnen (for eksempel hos bier og humler) danner de forlengede underkjevene og underleppen et sugerør. En del av underleppen, «tungen», er lang, bøyelig og tjener til å slikke opp nektar og føre den inn i sugerøret. Stikkmunnen har samtlige munndeler forlenget, underleppen danner en renne hvor de øvrige munndelene ligger, dekket av overleppen.
Hos plantesugere og stikkmygg danner forskjellige munndeler to rør inne i snabelen, foran er sugerøret og bakenfor dette en fin kanal for spyttet. Stikkmyggenes kjever er flate stikksager som kan gjennombore offerets hud. Selve snabelen føres ikke inn i såret, men knekkes bakover under blodsugingen. Sugemunnen består hos fluene av underleppen, som ytterst har to oppsvulmede lepper med fire åpninger som næringsvæsken suges opp gjennom. Hos kleggene danner dessuten de øvrige munndelene selve stikkapparatet. Mest spesialisert er sommerfuglenes sugesnabel, som dannes av de forlengede underkjevene. De er renneformet uthulet på innsiden, og heftet sammen til et sugerør som rulles sammen under hodet når det ikke brukes. De øvrige munndelene er redusert.
Hos larvene av de store vannkalvene er de spisse overkjevene gjennomboret av en kanal. Har larven fanget et bytte, slår den kjevene inn i det og pumper fordøyelsesvæske inn i offeret gjennom kjevekanalen. De bløte delene løses opp inne i offeret, og deretter kan næringsvæsken suges opp. Denne spesielle fordøyelsesmåten, hvor maten brytes ned utenfor den som spiser, forekommer bare hos noen få andre insektlarver (og hos sopp).
Antennene, også kalt følehorn, sitter foran på hodet og kan variere mye i form og størrelse. De er viktige sanseorganer.
Øynene er av to slag. På hver side av hodet sitter de store, oftest halvkuleformede fasettøynene. De er satt sammen av en rekke enkeltøyne og er egnet til å oppfatte bevegelser. Enkle punktøyne, som oftest tre, sitter på toppen av hodet. Larvene har bare punktøyne på sidene av hodet.
Kommentarer (5)
skrev Per Kristian Lund
svarte Preben S. Ottesen
skrev Lauritz S. Sømme
svarte Marit M. Simonsen
svarte Lauritz S. Sømme
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.