puppe

Fri puppe har ikke vedhengene festet tett til kroppen, for eksempler som hos skorpionflue og nettvinger.

Mumiepuppe har vedhengene så å si limt inn til kroppen, for eksempel som hos biller, sommerfugler, og bier og veps. Mange mumiepupper er også omsluttet av en kokong. Selv om vedhengene er mer fri i fri puppe, er de som regel lite i bevegelse i puppestadiet.

En tredje variant finner man hos en gruppe insekter som kalles høyerestående fluer. De har et puppestadium som kalles tønnepuppe. Da ligger puppen inne i huden fra det siste larvestadiet. Huden er hard og formet som en tønne. Dette kalles også puparium. Eksempler på arter som har tønnepuppe er husflue og bananflue. Inne i tønnepuppen er vedhengene fri, slik som beskrevet over.

Man skiller også på hvordan munndelene, kalt mandibler eller overkjever, er utformet i puppen. Noen insekter har tydelige, sklerotiserte mandibler som de bruker til å komme seg ut av puppen eller kokongen med. Disse er alltid av typen fri puppe.

Hos den andre gruppa sitter mandiblene fast til hodet og er derfor ubevegelige. Mandiblene kan derfor ikke brukes til å komme ut av puppen med. Insekter med fastsittende mandibler kan være både fri puppe og mumiepuppe.

Forpupping er prosessen som skjer når en insektlarve skifter hud og blir til puppe. Forpuppingen starter som regel når larven har oppnådd en viss størrelse. Dette signaliserer til hjernen om å endre hormonnivåene i kroppen, slik at neste hudskifte fører til forpupping.

I puppestadiet skjer forvandlingen fra larve til voksen – metamorfose. Larvestrukturene brytes ned, og de voksne strukturene utvikles. Insektets kroppsform endres betraktelig ved at forskjellige kroppsdeler vokser ulikt. Organer som nå blir viktige i det voksne insektet, vokser raskere enn resten av kroppen. Spesielt vingene vokser mye, men også beina, genitalier, og gonader.

Insektets voksne liv starter når de bryter ut av puppen. Det voksne insektet kan ha vært klart inni puppen i timer eller dager, men venter på at forholdene i omgivelsene er riktige. Endringer i temperatur eller lys, og noen ganger kjemiske signaler, trigger insektet til å komme ut av puppen.

Noen insekter bruker mandiblene, overkjevene, til å bite seg vei ut av puppen. Insekter med kokong utenpå puppen kan bruke utvekster på bakkroppen eller hodet til å komme seg ut, eller ved å skille ut en væske som løser opp kokongen.

Det voksne insektet (imago) har myk overflate rett etter å ha kommet ut av puppen. Dette tillater kroppen å ekspandere enda mer ved å ta inn luft, og vingene kan brettes ut. Deretter hardner kroppens ytre til et ytre hudskjelett – kutikula. Insekter har ikke noe indre skjelett.